Palestinere i Gaza vender hjem til ruiner

Politikk: For første gang siden de ble drevet på flukt av israelske bomber og raketter, lot israelske styrker i morgentimene mandag titusenvis av palestinere få passere sperringene i den såkalte Netzarim-korridoren og vende hjem.

En endeløs strøm av flyktninger, mange av dem bærende på det vesle de har av eiendeler etter 15 måneder på flukt, fylte hovedveien som går fra sør til nord i Gaza.

Sakte beveget folkehavet av utslitte krigsflyktninger seg nordover, mange var vel vitende om hvilken ruinhaug som ventet dem.

Han og familien ventet tre dager ved de israelske militærsperringene før de fikk slippe forbi.

– Vi trodde aldri at vi ville få vende hjem, men at det ville skje det samme med oss som med forfedrene våre, forteller han.

På den andre siden av sperringene ventet familie og venner som nektet å flykte sørover under krigen, og møtene var preget av jubel og tårer.

Ingen steder har vært trygge, de israelske angrepene har pågått dag og natt.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er minst 47.107 mennesker drept i løpet av krigen, og FN har verifisert navnelister som viser at nærmere 70 prosent av ofrene var barn og kvinner.

Tusenvis av andre ofre ligger fortsatt begravd under ruinene av bombede bygninger. Først da våpenhvilen trådte i kraft tidligere i måneden kunne arbeidet med å hente ut levningene for alvor begynne.

Rundt 1 million mennesker ble drevet på flukt sørover i oktober 2023, mens hundretusener ble igjen i nord. Nord-Gaza har vært åsted for noen av de verste kampene og største ødeleggelsene under krigen.

Ifølge FN er 92 prosent av alle boliger på Gazastripen helt eller delvis ødelagt i de israelske angrepene, og mange vender derfor hjem til en ruinhaug.

FN anslår at nærmere 1,9 million mennesker i Gaza trenger hjelp til å finne tak over hodet.

Dersom det skjer uten at det foreligger en avtale med palestinerne selv, vil det i så fall være et brudd på folkeretten, nedfelt i paragraf 49 i den fjerde Genevekonvensjonen. Der heter det:

«Massetvangsflytninger, individuelle tvangsflyttinger og deportering av beskyttede personer fra det okkuperte område til okkupasjonsmaktens område eller til en annen stats område, enten det er okkupert eller ikke, er forbudt uansett grunnen.»

Åpningen ble utsatt i to dager etter at Israel anklaget Hamas for å ha endret på rekkefølgen av hvilke israelske gisler og krigsfanger som skal løslates først.

Ifølge våpenhvileavtalen skal sivile slippes fri først, men Hamas valgte lørdag å løslate fire israelske soldater. I retur slapp Israel fri 200 palestinske fanger.

Sent søndag kveld ble striden løst da israelske myndigheter sa at Hamas har gått med på å slippe fri seks gisler i løpet av uken.

– Det har vært tre dager med helvete. Vi var redde for at våpenhvilen skulle kollapse og at vi ikke ville komme tilbake, forteller firebarnsfaren Ismail Abu Mattar.

Mange av dem som de siste dagene har lagt ut på vandring nordover, har levd i provisoriske flyktningleirer og på skoler omgjort til tilfluktsrom i over ett år.

Israel beordret fullstendig evakuering av Nord-Gaza i begynnelsen av krigen høsten 2023, og stengte av området kort tid etter at bakkestyrker rykket inn.

Mange palestinere har fryktet at Israel kom til å gjøre utvandringen deres fra Nord-Gaza permanent. Flere ble bekymret da USAs president i helgen uttrykte en idé om å «rydde» Gaza og få Egypt og Jordan til å ta imot mesteparten av befolkningen.

Gjennombruddet, der palestinerne får reise tilbake til Nord- Gaza, regnes som svært viktig for å bevare den skjøre våpenhvilen mellom Hamas og Israel.