Oljefondet skal få nye etikkregler – uenighet om hvordan

Økonomi og næringsliv: – Jeg konkluderer ikke. Men det kan være at vi skal gjøre det enklere å trekke seg raskere ut av områder med krig og konflikt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.

Onsdag kom han til Stortinget for å presentere en plan om å gjennomgå det etiske regelverket til oljefondet, noe han mener er på tide.

Bakteppet er massiv kritikk mot regjeringen i sommer, da det ble kjent at Norge var investert i flere selskaper som bidro til Israels krigføring i Gaza.

Han kommer med et eksempel:

– De nye fregattene kjøper vi nå fra et selskap vi ikke kan investere i. Det betyr at vi kommer til å overføre hundretalls milliarder over livsløpet av disse fregattene til et selskap vi ikke kan motta avkastning fra. Det er greit å overføre penger til dem, men helt ugreit å motta avkastning fra dem. Det er ikke åpenbart hvor klar den etiske tanken er der, sier finansministeren.

Og et annet eksempel:

– Store tech-selskaper som leverer dataprogrammer, skyløsninger, kunstig intelligens til de israelske forsvaret. Hvis vi skal ta ut alle dem, da endrer det fullstendig karakteren til fondet, sier Stoltenberg.

Han advarer om at det ikke lenger vil være et bredt indeksfond dersom vi går ut av de største selskapene i verden.

Det var Rødt som tok initiativ til å kalle inn finansministeren. Leder Marie Martinussen Sneve er glad for at regjeringen vil ha en grundig gjennomgang.

– Han bekrefter jo at rammeverket ikke fungerer. Nå kommer kampen til å stå om hvordan man skal stramme det inn, sier hun til NTB.

– For oss er det viktig at dette kommer til Stortinget i en stortingsmelding. At det ikke er noe Stoltenberg og noen kamerater skal holde på med på si. Og at det ikke blir en sovepute for å ta mer akutte grep rundt spesielt situasjonen i Gaza og på Vestbredden, sier hun.

– Det støtter vi. Det er fornuftig og helt nødvendig. Oljefondet, som er et av verdens største fond, må klare å investere i selskap som bidrar til den avkastningen som Norge forventer, sier han.

Han frykter at politikere skal prøve å gå inn og bestemme direkte hvilke selskaper oljefondet kan investere i.

– Det er en risiko for at dette blir et tema i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og de rødgrønne partiene. SV har jo allerede varslet det. Da er vi ute å kjøre. Da nærmer vi oss en full politisering av oljefondet, sier han.

– Men så må vi parallelt, med full styrke, gjennomgå de investeringene vi er inne i i dag, sier hun.

Hun er åpen for å se på dilemmaene Stoltenberg nevner.

– Men Stoltenberg brukte mye tid på å problematisere investeringer i tech-selskaper. Den store utfordringen her er at Norge har investert i selskaper som medvirker til okkupasjon, og som leverer våpen til krigsmaskineriet til IDF, sier hun.

– Jeg er skuffet over at han ikke tok tydelig selvkritikk og sa at det han sa i august, faktisk ikke stemte. Da var de norske sparepengene dypt investert i både folkerettsbrudd og krigsforbrytelser, og det lovet finansministeren vår at ikke var tilfelle, sier han.

– Jeg synes det er en ganske rar måte å analysere verden på. Vi har et stort oljefond. Vi har jo enorme muligheter til å bruke det fondet til å bygge den verden vi ønsker oss, i stedet for at vi passivt må være med på en reise hvor verden skal dras inn i en antidemokratisk tid, en tid preget av krig og klimaødeleggelser.

Men Stoltenberg tror ikke bare det trengs innstramminger i retningslinjene. På noen områder mener han det kan være fornuftig å løsne opp.

Møtet i Stortinget om oljefondet torsdag var egentlig hemmelig, med lukkede dører. Men det ble raskt enighet om å åpne dørene.

Frps nestleder og finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi ønsker også gjennomgangen av retningslinjene velkommen.

SV-leder Kirsti Bergstø synes gjennomgangen av regelverket er bra.

MDG-leder Arild Hermstad savner mer ydmykhet fra finansministeren.