Økte amerikanske tollsatser gir norsk økonomi utfordringer
Ny tollregulering i USA gjør det dyrere for norske eksportører å nå amerikanske kunder. Trumps nye «gjensidighetstoll» slår inn med om lag 15–16 % på varer fra Norge.
Tollkrigen: Situasjonen rammer spesielt sektorer hvor Norge har store markedsandeler i USA. Eksperter peker på sjømat (særlig laks), petroleumsprodukter, metaller, kjemikalier og høyteknologisk utstyr som de hardest berørte segmentene.
Norske eksportører må betale det som tilsvarer 16 % høyere pris i USA, noe som gir amerikanske kjøpere insentiv til å forhandle om pris eller finne alternativer.
Børsen anslår at cirka 8 % av norsk vareeksport (om lag 60 milliarder kroner) går til USA, og alt dette blir nå tollbelagt.
Tolløkningen kan altså gjøre norske varer dyrere i USA og redusere etterspørselen, noe som i neste omgang kan dempe produksjon, tvinge kostnadskutt og på sikt føre til høyere ledighet og inflasjon hjemme.
I tillegg advarer Menon Economics om at tredjeland kan svare med egne tiltak. Fordi Norge ikke er med i EUs tollunion, er det reell risiko for at EU-beskyttelsestiltak – som 20 % toll på mange industrivarer – også rammer norske leverandører indirekte.
USA-regelverket omfatter alle varer fra Norge, unntatt visse kritiske energi- og mineralressurser. Ifølge NHO gjør slike handelsbarrierer det vanskeligere å selge varer utenlands og skaper stor usikkerhet rundt rammebetingelsene.
På globalt nivå venter Norges Bank at de nye tollsatsene og handelsusikkerheten vil dempe verdensøkonomien.
Høyere toll kan isolert sett dra opp priser internasjonalt (ved at importbeskyttelse gir prispress i de landene som innfører den), men samtidig slår svekket etterspørsel ned etterspørselen og kan trekke veksten ned.
Analytikere har ulike syn på nettoeffekten: SSB-forsker Julia Skretting understreker at økte handelshindringer svekker internasjonal etterspørsel og øker usikkerheten, noe som isolert sett kan dempe inflasjonen og tale for rentekutt.
Etter Norges Banks egen vurdering vil prissjokkene fra handelskrigen kunne bli inflasjonsdrivende ute, men også bremse den globale veksten.
Trolig avhenger utfallet av hvilken effekt som dominerer. Inflasjonen i Norge har allerede overrasket på oppsiden. Konsumprisveksten (KPI) steg til 3,6 % på årsbasis i februar 2025, blant annet drevet av økte matvarepriser. Dette betyr at Norge nå sliter med betydelig høyere prisvekst enn målsettingen på 2 %.
En svekket kronekurs forsterker denne utviklingen: Slår kronen til i verdi, demper det inflasjonen, mens en svak krone tvert imot øker importprisene og dermed prisveksten.
I praksis innebærer dagens kronesvekkelse at norske varer blir billigere i dollar – et konkurransefortrinn for eksportnæringene – samtidig som importvarer blir dyrere.
Handelsbankens sjeføkonom Marius Hov påpeker nettopp at den vedvarende kronesvekkelsen trekker opp den innenlandske prisveksten, og at dette ikke vil tillate Norges Bank å begynne rentekuttet tidligere enn hittil antydet.
Sjømatnæringen er et eksempel på en sektor i klem
Trond Davidsen i Sjømat Norge kaller USAs 15 % toll «alvorlig» for bransjen, fordi «USA er vårt største enkeltmarked». I februar 2025 ble det eksportert sjømat til USA for 1,6 milliarder kroner.
Likevel går enda mer av fisken via Europa: I samme måned eksporterte Norge 7,4 milliarder kroner sjømat til EU. Derfor frykter næringen at norske produkter også kan bli rammet indirekte dersom EU innfører beskyttelsestoll mot amerikanske varer.
En eventuell felles europeisk motreaksjon vil kunne svekke råvarebasert industri og oppdrett ytterligere, selv om fisken til slutt ikke kommer direkte på amerikanske tollister.
Nedgang i global vekst og høy importdrevet inflasjon endrer også spillet for pengepolitikken.
Norges Bank holdt i mars styringsrenten uendret på 4,50 % etter å ha hevet kraftig de siste årene. Sentralbanksjef Ida W. Bache forklarte at den kraftige lønns- og prisveksten gjør det nødvendig å holde renten høy «litt lenger» enn tidligere antatt.
En fersk TDN-undersøkelse viste at 9 av 12 analytikere ventet at renten forblir uendret, men at blant prognosebyråene er tendensen at færre og senere kutt ligger inne i modellene.
Capital Economics skriver at «argumentene for en vesentlig mer ekspansiv pengepolitikk har blitt mindre overbevisende», og de venter bare noen få nedjusteringer av renten senere i år.
Danske Banks hovedøkonom tror fortsatt på to kutt i 2025, men med en høyere rentebane enn tidligere lagt til grunn.
Nordea Markets’ Kjetil Olsen trekker det lengst: Han regner med ingen rentelette på flere år, gitt at inflasjonen har vært mye høyere enn ventet, arbeidsledigheten er lav og kapasiteten utnyttes hardt.
Sammenfattende synes økte amerikanske tollsatsene å ha motsatte effekter som delvis utligner hverandre. En svakere krone gjør norsk eksport mer konkurransedyktig og kan dempe effekten av tarifføkningen, mens importprisene og dermed inflasjonen stiger som følge av både toll og kronefallet.
For Norges Bank innebærer dette et dilemma: Den videre utviklingen avgjøres av vekstutsikter og inflasjonsspenn. Per nå ser det ut til at inflasjonsdrivende faktorer dominerer, slik at pengepolitikken holdes strammere enn tidligere antatt.
Framover vil sentralbanken fortløpende vurdere nye inflasjonsdata og internasjonale utsikter, men foreløpig indikerer det siste bildet at renten forblir høy og at kutt tidligst kan komme mot slutten av 2025 eller senere.
Kilder: Analyser og uttalelser fra Norges Bank, Finansdepartementet, NHO, Menon Economics, PwC, Sjømat Norge, samt kommentarer fra ledende økonomer i Finansavisen og E24.