Økonomer etter uventet høy prisvekst: – Rentekuttet er definitivt avlyst
Prisene steg med 3,6 prosent de siste tolv månedene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dermed blir det ikke noe av det ventede rentekuttet i mars, mener økonomer.
Økonomi og næringsliv: – Disse inflasjonstallene var så mye høyere enn forventet at Norges Bank må tenke seg om to ganger når det gjelder å kutte renta i det hele tatt i år. Rentekuttet i mars er definitivt avlyst, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og makro- og valutastrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets i et notat.
Norges Bank har tidligere varslet at de trolig setter ned styringsrenta i mars, men i likhet med Nordeas økonomer tror mange at dette rentekuttet nå står i fare.
– Vi endrer vår prognose og holder nå en knapp på at det varslede marskuttet ikke kommer. Vi anslår i stedet kutt i september og desember, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i en SMS til E24.
I tillegg til at prisveksten ble uventet høy, gjorde også kjerneinflasjonen et byks til 3,4 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Dette er et aldri så lite inflasjonssjokk, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge og legger til at tallene er høyere enn ventet.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og seniorstrateg Dane Cekov er heller ikke så sikre på rentekutt i mars lenger.
– Vi er nå i tvil om Norges Bank «tør» kutte renten i mars med disse inflasjonstallene.
De påpeker at høyere prisvekst, høyere renter ute og en større vekst i boligprisene enn Norges Bank ventet, er alle faktorer som peker i retning av at det ikke blir behov for rentekutt i nær framtid.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,4 prosent fra januar til februar i år, og det er en sterkere prisvekst enn på samme tid i fjor.
– Prisutviklingen på strøm var en viktig årsak til at veksttakten i KPI økte fra januar til februar. Strømprisene falt fra januar til februar i fjor, mens de steg i samme periode i år, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
Dette trekker tolvmånedersveksten i KPI godt opp, legger han til.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg fra januar til februar med 1,8 prosent, ifølge SSBs tall. Blant annet steg sjokoladeprisene med 24,2 prosent på ett år – den sterkeste tolvmånedersveksten i sjokoladepriser målt noensinne.
– Særlig dette med matvarer er veldig overraskende, og det er mye høyere enn det Norges Bank hadde ventet, sier Knudsen i SR-Bank.
Fra februar i fjor til februar i år steg prisene for matvarer med 7,6 prosent. Til sammenligning var tilsvarende tolvmånedersvekst i januar på 4,7 prosent.
– Vi ser et betydelig hopp i matprisene fra januar til februar. Samtidig gikk prisene ned noe på samme tid i fjor. Derfor øker tolvmånedersveksten for matprisene veldig mye fra januar til februar, sier Kristiansen i SSB.
Kjerneinflasjonen steg med 3,4 prosent fra februar i fjor til februar i år. Det er en oppgang på 0,6 prosentpoeng i veksttakten fra tolvmånedersveksten i januar.
– En økning i veksttakten på 0,6 prosentpoeng er ganske mye. Sist vi opplevde det samme var for to år siden, da prisveksten var på vei opp mot rekordhøye nivåer sommeren 2023, sier Espen Kristiansen.
– Dette skaper usikkerhet om Norges Bank kommer til å kutte renta. Jeg heller mot at de fortsatt kommer til å kutte den. Men disse tallene er såpass mye høyere enn de har lagt til grunn, at Norges Bank kommer nok til å tenke seg nøye om, sier Knudsen.
Den siste måneden steg tolvmånedersveksten 1,3 prosentpoeng, og det var prisene på strøm og mat som bidro mest til økningen, ifølge SSB.
Prisen på elektrisitet og mat var spesielt høy og dro prisveksten opp i februar. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 12,6 prosent fra januar til februar, og fra februar i fjor til februar i år var prisene 7,1 prosent høyere.
Veksten i matvareprisene var en viktig grunn til at kjerneinflasjonen gikk opp i februar.
(©NTB)
