Økokrim: Kriminelle kan tjene stort på miljøkriminalitet

Kriminalitet og rettsvesen: Tidenes første trusselvurdering om miljøkriminalitet fra Økokrim ble presentert onsdag formiddag. Økokrim-sjef Pål Lønseth startet presentasjonen med å peke på at miljøkriminalitet ifølge Interpol kan være like lønnsomt som narkotikakriminalitet.

I rapporten beskriver de hvordan organiserte nettverk kan begå miljøkriminalitet parallelt med at de driver lovlige aktiviteter – blant annet i form av at fiskere kan fiske på lovlig vis, parallelt med at de rapporterer inn feilaktige tall.

Likevel er ulovlig avfallsdumping det største problemet Økokrim peker på: Internasjonale aktører driver innen ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall, noe som både fører til fare for miljøet og store tap av skatte- og tollinntekter.

I tillegg skaper systemet med forskuddsbetaling til avfallsbransjen – altså at de får betalt før de har deponert avfallet – store muligheter for kriminalitet, ifølge Lønseth.

Andre problemer Økokrim peker på er:

* Ulovlige naturinngrep, blant annet i strandsonen og ved elveleier

* Ulovlig hogst

* Ulovlig jakt på rovvilt

* Ulovlig fiske, gjerne parallelt med at de samme aktørene fisker lovlig og dermed kan gå under radaren

* Brudd på forurensningsloven, ofte ved forsøk på å spare kostnader

* Ulovlig deponering av forurensede masser og avfall

* Ulovlig handel med ville dyr og planter – særlig i form av import til Norge

* Ulovlig eksport av utrangerte kjøretøy

* Import av falske produkter som kan inneholde skadelige stoffer

Økokrim peker på at det er svakheter både innenfor miljøforvaltningen og politiet når det gjelder bekjempelse av miljøkriminalitet, og at det ofte er tette bånd mellom aktører på området.

De anbefaler at tilsynsmyndighetene skal få systematisere og strukturere informasjonen knyttet til tipsene de får inn, samt at politiet må få mer kompetanse på området og bruke mer ressurser til å bekjempe miljøkriminalitet.

– Miljøkriminalitet er alvorlig kriminalitet, og vi ser at det i utlandet ofte er koblet til kriminelle nettverk. Det er bra at Økokrim setter søkelys på dette, skriver justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en epost til NTB.

Det er vanskeligere å bekjempe miljøkriminalitet enn de fleste typer kriminalitet fordi det ikke er noen direkte fornærmede, skriver Økokrim. I tillegg peker de på at tilsynsmyndighetene mangler ressurser og sanksjoner til å sørge for at lovverket blir fulgt.

Blant eksemplene som pekes på i rapporten, er et nettverk av internasjonale eggsamlere – som ble avdekket i 2023. Over 50.000 egg, mange fra kritisk og sterkt truede arter, ble beslaglagt under etterforskningen. Totalt er 15 personer siktet i en sak som har forgreininger til blant annet Australia og Storbritannia.

(©NTB)