Nytt funn av vikingskip på Avaldsnes

Historie: – Dette er et spektakulært funn som kaster lys over de tidligste vikingkongene, sier arkeolog Håkon Reiersen.

For drøyt hundre år siden ble arkeologen Haakon Shetelig utrolig skuffet da han ikke fant et vikingskip under en utgraving av Salhushaugen på Karmøy.

Shetelig hadde tidligere gravd ut en rik vikingskipsgrav like i nærheten, hvor Grønhaugskipet ble funnet, samt gravd ut det kjente Osebergskipet – verdens største og best bevarte overlevende vikingskip – i 1904. På Salshaugen fant han kun 15 trespader og noen pilspisser.

– Han var utrolig skuffet, og det ble ikke gjort noe mer med denne haugen, sier Håkon Reiersen, arkeolog ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Det viser seg imidlertid at Shetelig rett og slett ikke har gravd dypt nok.

For omtrent et år siden, i juni 2022, bestemte arkeologer seg for å søke i området ved hjelp av jordgjennomtrengende radar eller georadar – en enhet som bruker radiobølger til å kartlegge hva som ligger under overflaten av bakken.

På den tiden holdt arkeologene funnet hemmelig, for å avslutte med utgravningene og undersøkelsene og være litt sikrere på hva de hadde funnet.

– Vi har jobbet med dette i et år, så vi føler oss ganske sikre på funnene våre, sier Reiersen, som var prosjektleder for feltarbeidet.

Publikasjoner er ennå ikke kommet, men dataene fra georadarundersøkelsene er ganske klare, ifølge Reiersen.

– Georadarsignalene viser tydelig formen til et 20 meter langt skip. Det er ganske bredt og minner om Osebergskipet, sier han.

Osebergskipet er ca 22 meter langt og litt over 5 meter bredt.

Dessuten er de skipsformede signalene plassert midt på haugen, akkurat der gravskipet ville ha ligget. Den sannsynlige forklaringen er at det faktisk er gravskipet.

Skipet minner også om enda et vikingskip funnet på Karmøy i 1886, Storhaugskipet, og funn gjort i forbindelse med utgravningen av dette.

– Shetelig fant en stor sirkulær steinhelle, som kan ha vært et slags alter som ble brukt til å ofre. I Storhaughaugen ble det funnet en veldig lik plate, og denne knytter den til Storhaugskipet i tide, sier Reiersen.

Storhaugskipet er datert til 770 – og ble brukt til skipsbegravelse ti år senere.

Ikke mindre enn tre vikingskip på samme sted

De tre vikingskipsgravhaugene på Karmøy. (Illustrasjon: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger)

Med dette siste funnet kan Karmøy, et historisk maktsentrum i mer enn 3000 år på sørvestkysten av Norge, nå skilte med tre vikingskip.

Det siste tilskuddet, Salhushaugskipet, er ennå ikke bekreftet og datert, men arkeologene antar at også dette skipet er fra slutten av 700-tallet.

Arkeologene planlegger å gjøre en verifikasjonsgraving, for å undersøke forholdene og kanskje få en mer sikker datering.

– Det vi har sett så langt er bare formen på skipet. Når vi åpner opp, kan vi oppleve at ikke mye av skipet er bevart, og det som gjenstår er bare et avtrykk, sier Reiersen.

Når en mulig eksplorativ utgraving kan skje er usikkert.

På den tiden, flere tiår før Sheteligs utgraving, var Salhushaug-haugen rundt 50 meter i diameter og 5-6 meter høy.

– Det var stort! Det meste av dette er selvsagt borte, men det er et platå igjen, som typisk er den mest spennende delen av haugen. Vi tror det fortsatt er ting igjen å finne der, sier Reiersen.

Hjemmet til de første vikingkongene

De tre vikingskipsgravene i Karmøy viser at det var her de første vikingkongene bodde, ifølge Reiersen.

Begravelsene av de mer kjente vikingskipene Oseberg og Gokstad, gravd ut for rundt 120 år siden, er datert til rundt 900 for Gokstad, og 834 for Oseberg.

– Det er ingen annen konstellasjon av skipsgravhauger som er så stor som denne, sier Reiersen.