Nytt forskningssenter skal gjøre KI mer selvstendig

Medisin og helse: Det siste i rekken av nasjonale KI-sentre ble åpnet av statsrådene Sigrun Aasland og Karianne Tung tirsdag. Norwegian centre on AI-decisions (AID) ledes av NTNU og SINTEF og utvikler kunstig intelligens for beslutninger innen alt fra energi og helse til logistikk og industri.

– Hele poenget er at vi ikke skal bygge én modell som håndterer alt på en gang. Vi skal bygge små modeller som håndterer hver sin bit og kommuniserer med hverandre, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i en omtale av senteret hos SINTEF.

Riemer-Sørensen og professor Sebastien Gros ved NTNU skal lede senteret.

– Nøkkelen er selvstendighet. Noen partnere på senteret vil ha anbefalinger og varsler om at det må tas en beslutning. Andre ønsker full autonomi der algoritmene avgjør, sier Gros.

Gros sier han er overbevist om at KI-senteret vil utgjøre en forskjell for norsk nærings- og samfunnsliv.

Mer enn 50 partnere fra industri og offentlig sektor er med ved AID. I tillegg til forskningen skal AID se på hva som skal til for at folk tar denne nye kunstige intelligensen i bruk.

AID er et av seks nasjonale KI-sentre som i juni i fjor ble tildelt midler. Regjeringen har satt av minst en milliard kroner til de seks sentrene over fem år til forskning på kunstig intelligens.

NTNU og SINTEF er for øvrig begge involvert i fem av seks nasjonale KI-sentre.

Dagens mest kjente KI-verktøy er språkmodeller som ChatGPT, Claude, Deepseek, Gemini, Grok, og Meta AI. Disse tar ingen avgjørelser eller får ting til å skje, de bare babler. Ved AID skal det forskes på modeller som kan avgjøre når der er det trygt å sende en pasient hjem fra sykehus eller hvordan man sørger for at strømforsyningen er stabil og strømproduksjon best mulig tilpasset forbruket vårt.

NTNU skriver at «dette KI-senteret skal forske på hvordan KI kan bli bedre til å håndtere risiko og beslutningstaking i krevende situasjoner i et moderne og komplekst samfunn».

(©NTB)