Ny utgraving av vikingskipsgrav på Karmøy – kan styrke UNESCO-satsing

Arkeologene starter tirsdag en ny utgraving av Grønhaug på Karmøy. Den rundt 1.200 år gamle skipsgraven regnes som en av de eldste kjente i Skandinavia, og forskerne mener store deler av gravhaugen fortsatt er urørt.

Arkeologi: Grønhaug på Bø nord på Karmøy skal igjen undersøkes av arkeologer, mer enn 120 år etter den første utgravingen. Arbeidet er ifølge NRK et ledd i satsingen på å få norske skipsgraver nominert til UNESCOs verdensarvliste.

– Her ligger mye urørt siden vikingtiden, sier Marie Ødegaard ved Arkeologisk institutt til NRK.

Gravhaugen er omkring 30 meter i diameter og fire meter høy. Da arkeologen Haakon Shetelig undersøkte den i 1902, oppdaget han restene av et rundt 15 meter langt skip med en mann gravlagt om bord.

Gravlagt rundt år 790

Nyere forskning har gitt en mer presis datering enn den generelle plasseringen i andre halvdel av 800-tallet som omtales i den første meldingen fra NRK.

Skipet er årringsdatert til omkring år 780, mens selve gravleggingen trolig fant sted rundt 790–795. Dermed regnes Grønhaug som en av Skandinavias eldste kjente skipsgravhauger.

Den døde var en mann, trolig mellom 25 og 50 år. Graven hadde blitt plyndret kort tid etter begravelsen, men arkeologene fant likevel rester av blant annet klær, tepper, dyner, voks, trekar, skåler og et engelsk glassbeger.

At en person ble gravlagt i et skip under en så stor og godt synlig haug, viser ifølge Rogaland fylkeskommune at vedkommende må ha tilhørt det øverste sjiktet i samfunnet.

Del av et unikt skipsgravmiljø

Grønhaug er spesielt interessant fordi flere monumentale skipsgraver ligger langs Karmsundet.

Bare rundt halvannen kilometer unna ligger Storhaug, som ble gravd ut allerede i 1886. Grønhaug og Storhaug regnes som svært viktige for forståelsen av begynnelsen på vikingtiden og utviklingen av kongemakten langs norskekysten.

I tillegg kom en oppsiktsvekkende oppdagelse i 2022. Georadarundersøkelser av Salhushaugen avdekket et skipsformet avtrykk på omkring 20 meter. Dermed er det påvist spor etter tre nedgravde vikingskip på Karmøy.

Knyttes til kongemakten på Avaldsnes

Skipsgravene ligger i området rundt Karmsundet, sjøveien som i århundrer hadde stor strategisk betydning. Avaldsnes utviklet seg til et viktig kongelig maktsentrum og forbindes senere med Harald Hårfagre.

Forskerne har derfor sett skipsgravene i sammenheng med framveksten av tidlig kongemakt på Vestlandet. Allerede Haakon Shetelig diskuterte mulige forbindelser mellom skipsgravtradisjonen på Karmøy, Ynglingeætten og Harald Hårfagre.

Den nye utgravingen kan nå gi kunnskap som arkeologene i 1902 ikke hadde mulighet til å hente ut. Moderne metoder gjør det mulig å analysere blant annet jordlag, organisk materiale og svært små spor som tidligere kunne bli oversett.

Arbeider mot UNESCO-status

Utgravingen inngår ifølge NRK i arbeidet med en mulig nominasjon av norske skipsgraver til UNESCOs verdensarvliste.

Norge har i dag åtte steder på selve verdensarvlisten, blant dem Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke og vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden.

En framtidig verdensarvstatus for skipsgravene vil dermed kunne gi Karmøy og Avaldsnes en enda sterkere internasjonal posisjon som et av de sentrale områdene for kunnskap om framveksten av vikingtiden og den tidlige norske kongemakten.