Ny undersøkelse: Flere forberedt på krise

Politikk: 62 prosent av oss har faktisk tenkt over hva vi skal gjøre ved lengre strømbrudd, viser den årlige befolkningsundersøkelsen. Det er 6 prosentpoeng opp fra et år siden, og hele 25 prosentpoeng mer enn i 2019, skriver Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) i en pressemelding.

Det er litt forskjell på hva menn og kvinner har i huset. Flere av kvinnene har for eksempel stearinlys og fyrstikker eller lighter enn mennene. Generelt er beredskapslageret bedre utstyrt blant de eldre, viser undersøkelsen. Særlig gjelder det drikkevann, tørrmat/boksmat, dab-radio, lommelykt og ved eller gass.

De som er yngre enn 40 år, har imidlertid tenkt mer på å skaffe seg jodtabletter.

I Oslo er beredskapen generelt dårligere enn i resten av landet. Det er færre enn snittet som har lommelykt, grill eller kokeapparat på gass, ved/gass til oppvarming og førstehjelpsutstyr.

– Når befolkningen nå så tydelig styrker egenberedskap, viser det at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen ved inngangen til Totalforsvarsåret tas på alvor, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB.

Høye kostnader og mangel på lagringsplass ser ut til å være de største hindrene for å styrke egenberedskapen, ifølge rapporten.

Totalforsvarsåret 2026 er et samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret med mål om å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

Aarsæther er opptatt av at forsvarsevne også handler om hele samfunnets evne til å stå imot og håndtere kriser – og ikke bare om militær slagkraft.

– Tilgang på vann og varme er helt kritisk under en krise. Både for befolkningen og kommuner, sier hun.

Aarsæther håper at næringslivet og kommunene vil bruke Totalforsvarsåret 2026 på å bli minste like gode på egenberedskap som norske hjem nå har blitt.

– Det vil styrke robustheten og motstandskraften i hele det norske samfunnet, sier hun.

DSB-direktøren tror altså at en stadig mer urolig verden er en viktig årsak til endringene i folks bevissthet rundt egenberedskap de siste årene. Hun trekker særlig fram krigen i Ukraina som viktig.

54 prosent har lagret drikkevann, en økning på 7 prosentpoeng fra året før, og en dobling fra 2019.

Aarsæther sier det er svært gledelig at befolkningen har blitt betydelig bedre forberedt på at strømmen og drikkevannet kan forsvinne.

(©NTB)