Nupi: Vil bli dobbelt så dyrt for Europa om Russland vinner i Ukraina
Det vil koste Europa dobbelt så mye å håndtere konsekvensene av en russisk seier i Ukraina enn å sikre Ukraina militært, ifølge en fersk Nupi-rapport.
Krig og konflikter: Konklusjonen i rapporten er klar: Dersom Russland vinner utmattelseskrigen mot Ukraina, vil regningen for Europa bli på svimlende 14.000 til 19.000 milliarder kroner over fire år.
Det er den dystre advarselen fra en rekke erfarne forskere innen politikk, økonomi og forsvar, som står bak rapporten fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
Å sette Ukraina i stand til å slå Russland tilbake vil derimot bare koste det halve.
Men da må Ukraina få de kapasitetene de trenger – stridsvogner, artilleri, luftvern, langtrekkende missiler, motorisert infanteri og droner.
Forskerne tror ikke på noe gjennombrudd for president Donald Trumps forsøk på forhandlinger og en diplomatisk løsning på krigen i Ukraina.
– Russland har ikke vist reell vilje til kompromiss og framsetter fortsatt sine maksimumskrav, som i praksis betyr ukrainsk underkastelse, heter det i rapporten.
Krigen vil derfor trolig fortsette som en utmattelseskrig, der de to landenes økonomiske utvikling og utviklingen ved fronten, vil avgjøre utfallet.
En full seier til en av partene anses urealistisk. Derfor har forskerne regnet ut hva hvert av de to mulige utfallene vil koste.
Det vil koste Europa mellom 13.978 og 18.942 milliarder kroner, mener forskerne.
Kostnaden skyldes blant annet at flyktningstrømmen fra Ukraina antas å øke til mellom seks og elleve millioner – et tall som får flyktningkrisen i 2015 til å blekne.
– En slik migrasjon vil skape kaskadeeffekter med økte humanitære behov, først og fremst i Ukraina og nabolandene, men også i resten av Europa, heter det i rapporten.
Europa vil også måtte bruke mye mer penger på å ruste opp, særlig langs Natos østflanke.
I tillegg vil det fortsatt vil være stort behov for humanitær, sosial og militær støtte til Ukraina.
Det er et godt stykke over det Europa bidrar med i dag, som er på om lag 875 til 930 milliarder kroner årlig.
– Men det er langt billigere økonomisk enn alternativet, som er å fortsette langs dagens spor og la Russland gradvis vinne, heter det i rapporten.
En fordelaktig fredsavtale eller varig våpenhvile for Ukraina kan også føre til at inntil 1,5 millioner ukrainske flyktninger vender hjem, anslår forskerne.
For Norge har økonomiske muskler til å finansiere en betydelig andel av Nord-Europas militære bidrag på grunn av oljefondet, mener forskerne.
– Norge må gå foran og fordoble sin støtte, sier SSB-forsker Olav Slettebø, som har deltatt i arbeidet med rapporten, til den danske avisa Politiken.
Forskerne mener også at å konfiskere russiske milliarder som ligger nedfryst i europeiske banker, er juridisk forsvarlig.
– Dette er godt begrunnet juridisk i Russlands bruk av midlene til å forberede en folkerettsstridig angrepskrig med omfattende krigsforbrytelser, skriver forskerne.
– Strategisk nøling er dyrt. Vår analyse viser at det er billigere og sikrere å gi Ukraina et tydelig militært overtak, sier Nupi-forsker Karsten Friis, som har ledet arbeidet med rapporten.
Russland oppnår avgjørende militære seire, tar mer land og lykkes i å presse Ukraina til en ufordelaktig fredsslutning.
Om Ukraina i stedet får nok våpen til å stanse russisk framrykking og forsvare hele sitt luftrom, blir prislappen på mellom drøyt 6000 og 9700 milliarder kroner over fire år – altså om lag halvparten.
Rapporten er på mange måter et opprop til regjeringen om å øke støtten til Ukraina.
(©NTB)
