Norsk studie: Medisiner kan bidra til spredning av vanlige virus
Ny forskning viser en overraskende, uheldig bivirkning av legemidler kjent som JAK-hemmere. De kan bidra til spredning av influensa, covid og andre virus.
Medisin og helse: – Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse betennelsesdempende legemidler. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen, sier Denis Kainov, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU til Gemini.
Legemidlene det er snakk om, er såkalte JAK-hemmere. De hemmer bestanddeler i immunsystemet, og kan dermed dempe uhensiktsmessige reaksjoner i immunforsvaret, som hevelser og utslett.
Ifølge Direktoratet for medisinske produkter brukes JAK-hemmere foreløpig av rundt 3000 personer i Norge, men de er langt vanligere i andre land.
– Bruken øker kraftig i Norge, ifølge Kainov.
JAK-hemmere foreskrives ofte for autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt, altså leddgikt, og alvorlige hudsykdommer, som atopisk eksem.
Den nye studien, som er omtalt i NAR Molecular Medicine, viser at disse legemidlene også kan hemme kroppens naturlige forsvar mot virus.
– Spesielt undertrykker legemidlene en viktig immunsignalvei som hjelper til med å beskytte sunne celler mot virusangrep, sier Erlend Ravlo, stipendiat ved NTNU og førsteforfatter av artikkelen.
Forskerne fant at av virkestoffene, baricitinib, bremser gener som reagerer på virusinfeksjoner.
– Disse genene spiller en avgjørende rolle i kroppens respons på virusinfeksjoner, sier forsker Aleksandr Ianevski ved NTNU.
Blant virusene som kan får hjelp til spredning ved bruk av JAK-hemmere, er Rift Valley-febervirus, influensa A, adenovirus og SARS-CoV-2, viruset som står bak covid-19.
– Selv om JAK-hemmere er effektive i behandlingen av betennelse, viser dette at de kan gi skjult risiko for pasienter som har latente eller aktive virusinfeksjoner, sier Ravlo.
Videre er det nyttig å være klar denne faren under utvikling av medisiner spesielt under virusutbrudd eller pandemier.
JAK-hemmere brukes for eksempel i behandlingen av enkelte kreftformer og betennelsessykdommer som revmatoid artritt og ulike hudsykdommer, som alvorlig atopisk eksem.
Det er kjent at behandling som hemmer deler av immunforsvaret, kan øke sårbarhet for bivirkninger.
Forskerne etterlyser økt bevissthet blant leger og forskere om effektene av disse legemidlene. Funnene tyder på at helsepersonell bør være forsiktige når de forskriver JAK-hemmere.
(©NTB)