Menu
Norges Bank utelukket 13 selskaper fra oljefondet i 2022. Foto: Terje Pedersen / NTB

Norges Bank droppet 74 selskaper i fjor – er nå helt ute av Adani-gruppen

Aldri før har oljefondet solgt seg ned i så mange selskaper som i fjor, da det gikk ut av 74 selskaper. Fondet har solgt resten av Adani-aksjene.

Av NTB | 09.02.2023 14:05:25

Økonomi og næringsliv: – Normalt oppgir vi ikke hvilke selskaper vi går ut av, men det er en ekstraordinær interesse rundt Adani-gruppen, sa leder Christopher Wright for bærekraftsrisiko i Norges Bank Investment Management (NBIM) på en pressekonferanse torsdag.

Aksjene i Adani-konsernet har falt mye etter en kritisk rapport fra investeringsselskapet Hindenburg Research. Rapporten anklaget blant annet Adani for bedrageri, ifølge E24. Wright understreker overfor nettstedet at anklagene mot selskapene ikke har vært drivende for beslutningen om nedsalg.

– Siden 2014 har vi solgt oss ut av seks Adani-tilknyttede selskaper, hovedsakelig på grunn av deres håndtering av miljørisiko. To av dem på grunn av gruvedrift og konsekvensene virksomheten hadde for avskoging og lokalmiljøet. Og ytterligere tre andre selskaper på grunn av deres klimagassutslipp og risiko knyttet til energiomstilling, sa han.

Oljefondet solgte seg ytterligere ned mot slutten av fjoråret og er i dag «for alle praktiske formål» helt ute av Adani-gruppens ni selskaper, ifølge oljefondssjef Nicolai Tangen.

Flere av selskapene ble utelukket på grunn av produksjon av cannabis og tobakk, brudd på menneskerettigheter, og miljøskader. Flyprodusenten Bombardier er satt på observasjonslisten på grunn av grov korrupsjon.

Siden fondet i 2012 startet med overvåking av sine investeringer basert på risiko knyttet til ESG – environmental, social and governance, eller miljø, sosiale forhold og selskapsstyring på norsk – har det solgt seg ut av til sammen rundt 440 selskaper.

– I fjor solgte vi oss ned i 74 selskaper, det høyeste antallet i et enkeltår noen gang. Nedsalgene har en rekke ulike grunner, hvorav menneskerettighetsrelaterte problemer var den viktigste. Flere av dem har ikke klart å ta helse og sikkerhetsrisiko på alvor, mens andre selskaper var knyttet til tvangsarbeid, sa han.

– Vi prioriterer selskapene med høyest utslipp, og disse står for rundt 70 prosent av klimagassutslippene i porteføljen. Klimahensyn er alltid en del av dialogen vi har med disse selskapene, sier Carine Smith Ihenacho, som er direktør for eierskap og etterlevelse i sentralbanken.

Fondets representanter stemte på over 120.000 vedtak på mer enn 12.000 selskapsmøter i fjor.

– Generelt støtter vi styrenes innstilling, men i rundt en tredel en sakene har vi stemt imot, sa Ihenacho.

Det har blant annet dreid seg om uenigheter rundt hvem som skal sitte i styrene og i noen tilfeller hvem som skal være styreleder. Fondets representanter har også strammet inn på stemmegivningen rundt direktørlønn, som har hatt en stadig tiltakende vekst, og sjenerøse bonusutbetalinger, ifølge Ihenacho.

– I 2021 hadde medianlønna til konsernsjefen i de 500 største selskapene steget til 15 millioner dollar – altså rundt 150 millioner kroner. Disse økningene er særdeles kostbare og ikke i aksjonærenes interesse, sa Ihenacho.

Totalt har oljefondet solgt seg ut av 74 selskaper som følge av risikovurderinger knyttet til selskapsstyring, miljø og sosiale forhold. I tillegg ble 13 selskaper ble utelukket etter tilråding fra Etikkrådet, opplyser Norges Bank.

Norges Bank opplyser at de prioriterer miljøprofilen til oljefondet i møter med selskaper de har investert i.

Flere nyheter: