Norge reagerer sterkt på at USA vil gi Ukraina landminer

Politikk: USAs forsvarsminister Lloyd Austin bekreftet onsdag avgjørelsen, et halvt døgn etter at nyheten først ble meldt av en rekke medier.

Åpningen for at Ukraina kan bruke amerikanske landminer i krigen mot Russland, blir ikke tatt godt imot hos dem som i flere tiår har kjempet for et globalt forbud mot landminer.

– En forferdelig avgjørelse, lyder dommen fra Den internasjonale kampanjen mot landminer (ICBL). De lover å gjøre alt de kan for å få USA til å snu.

– Nyheten om at USA skal ha besluttet å sende antipersonellminer til Ukraina, er svært problematisk, sier Eide i en uttalelse på epost til NTB.

– Norge, i likhet med alle andre stater som har sluttet seg til minekonvensjonen, fordømmer enhver bruk av slike våpen. Land som har underskrevet avtalen, kan heller ikke på noen måte bidra til at de produseres, transporteres eller brukes, fastslår han.

Verken USA eller Russland er blant de 164 landene som har sluttet seg til FNs minekonvensjon. Det har imidlertid Ukraina gjort. Konvensjonen forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av slike miner.

Tidligere har USA gitt Ukraina lov til å bruke amerikanske miner som er innrettet mot stridsvogner.

Russland, som selv anklages for å bruke antipersonellminer i krigen, hevder at avgjørelsen er et tegn på at USA gjør hva som helst for å forlenge krigen.

– De er fullstendig besatt av å fortsette krigen i Ukraina og gjør alt de kan for å sørge for at det skjer, lyder reaksjonen til Dmitrij Peskov, talsmann for president Vladimir Putin.

Allerede i fjor dokumenterte Human Rights Watch (HRW) at Russland bruker landminer i krigføringen mot Ukraina, og organisasjonen har anklaget Ukraina for å gjøre det samme.

Ifølge en fersk rapport fra ICBL og HRW har Ukraina allerede benyttet både klasevåpen og spredt antipersonellminer som rammer sivile, i russiskokkuperte områder.

– Jeg er dypt bekymret over den økende bruken av antipersonellminer i krigen i Ukraina. Russland har lenge brukt denne typen våpen i krigen mot Ukraina, sier Eide.

Han understreker samtidig at Norge støtter Ukraina og landets rett til å forsvare seg fullt ut, også på russisk territorium. Men han mener det har tjent Ukrainas sak at de har valgt å forholde seg til folkeretten, og at de har undertegnet minekonvensjonen, som er folkerettslig bindende.

– At andre stater bruker slike svært problematiske våpen, opphever ikke plikten til å respektere inngåtte avtaler, sier han.

Men Austin insisterer på at det denne gangen er snakk om antipersonellminer som er tryggere enn de som Ukraina lager selv.

– Landminene som vi vil gi dem, er landminer som ikke er varige. Vi kan kontrollere selvutløserne, noe som gjør dem langt tryggere enn de tingene de lager på egen hånd, sier han.

Tidligere har amerikanske kilder sagt at minene er batteridrevne, og at de ikke lenger eksploderer når batteriet er utladet.

Forbudet ble likevel hyllet av internasjonale organisasjoner som i flere tiår har jobbet for et forbud mot det de mener er et inhumant våpen ettersom tusenvis av sivile blir drept hvert eneste år som følge av miner som ligger igjen på slagmarken.

Også da Barack Obama var president, innførte han et forbud mot bruk av landminer med unntak for Sør-Korea. Men i januar 2020 opphevet Donald Trump forbudet.

Washington Post skriver at det er stor bekymring i Biden-administrasjonen etter russiske framskritt den siste tiden og et stort ønske om å stagge denne.

Donald Trump flytter inn i Det hvite hus om bare to måneder, og Biden ser nå ut til å gjøre det han kan for å bistå Ukraina før det er for sent. Trump har vært tydelig kritisk mot USAs omfattende støtte til Ukraina.

Også Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er svært kritisk.

USAs forsvarsminister begrunner kuvendingen med at russerne har skiftet taktikk. I stedet for å sende soldater i pansrede kjøretøy i front, bruker russerne bakkestyrker til å rykke framover, og ukrainerne trenger utstyr som å kan senke tempoet til russerne, argumenterer han.

USA har ifølge amerikanske tjenestepersoner bedt Ukraina om kun å bruke minene på eget territorium og ikke i tett befolkede områder. Men det er uklart om Ukraina har gått med på disse betingelsene.

USA har tidligere ikke villet gi grønt lys for slike miner ettersom de også kan drepe og såre sivile som beveger seg i minelagte områder lenge etter at en krig er over.

Sommeren 2022 innførte Biden-administrasjonen det som nærmest var et totalforbud mot miner, med unntak av grensa mellom Nord- og Sør-Korea. Samtidig beholdt USA et lager på rundt 3 millioner antipersonellminer, som landet ikke ønsket å destruere, slik FN-konvensjonen krever.

Beslutningen om at USA vil forsyne Ukraina med landminer, blir kjent bare to dager etter nyheten om at Biden også tillater Ukraina å bruke amerikanske langdistanseraketter mot mål et godt stykke inne på russisk territorium. Slike raketter skal for første gang ha blitt brukt i et angrep mot russiske mål natt til tirsdag.