Norge i tett kontakt med partene i Sudan

Politikk: Mens verdens blikk har vært vendt mot Gaza og Ukraina, har borgerkrigen i Sudan gått taktfast fra vondt til skikkelig ille.

Den siste uka har det kommet svært sterke historier om både massehenrettelser, voldtekter og bortføringer fra El Fasher, hovedstaden i Nord-Darfur.

– Vi fordømmer denne volden på det sterkeste. Det er vanskelig å kalle dette for noe annet enn grotesk, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.

Mandag advarte Den internasjonale straffedomstolen om at volden i El Fasher kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.

– Det er veldig alvorlig når ICC går ut på denne måten, sier Kravik.

Denne troikaen har en lang historie når det gjelder fredsarbeid i Sudan og bidro blant annet til at Sør-Sudan ble et eget land i 2011.

– I lang tid har vi hatt veldig aktiv kontaktlinje med partene i konflikten for å få dem til å komme til forhandlingsbordet, sier Kravik.

– Vi bruker det vi kan av virkemidler for å legge press på partene, den sudanske hæren (SAF) og RSF, for å prøve å få en humanitær våpenhvile på plass, sier han.

– Et av problemene er at humanitære aktører ikke får adgang. I enkelte tilfeller er det mye som tyder på at de er blitt direkte angrepet. Og det er jo ekstra alvorlig, sier Kravik.

Men allerede nå tenker man lengre fram.

– Vårt hovedanliggende har vært at de sivile aktørene, altså de ikke-militære styrkene, skal få en plass ved forhandlingsbordet. Det er jo den eneste veien ut av dette på permanent basis, at man får et styre i Sudan basert på sivile og ikke militære myndigheter, slår statssekretæren fast.

Janjaweed – «djevelen på hesteryggen» – besto først og fremst av arabiske krigere som brutalt angrep landsbyene til afrikanske stammefolk i Darfur.

Dagens konflikt er på mange måter en gjentakelse og går langs de samme etniske skillelinjene, ifølge Kravik.

– Det gjør det spesielt alvorlig. Vi har sagt «aldri mer» når det gjelder slike forbrytelser, men nå ser det ut til at vi står overfor dette igjen, sier han.

RSF avviser at de har drept sivile. Men til forskjell fra tidligere dokumenteres overgrepene i dag i sosiale medier. Videoene forteller en annen historie.

– Vi får rapporter «in real time» om hva som skjer. Det gir det internasjonale samfunnet et ekstra ansvar for gripe inn, sier Kravik.

21 millioner mennesker, nesten halvparten av Sudans befolkning, lider allerede av alvorlig matmangel, mens seks millioner allerede kan være rammet av hungersnød.

Mandag ble det erklært hungersnød i den beleirede byen Kadugli i Sør-Kordofan øst for Darfur, ifølge organisasjonen Integrated Food Security Phase Classification (IPC).

Dermed er det erklært sult i minst seks områder i Sudan, fem av dem i Darfur, skriver nyhetsbyrået DPA. I tillegg står ytterligere 20 områder i Darfur og Kordofan i fare for å bli rammet, ifølge IPC.

– Mye tyder på at vi nå ser konturene av en enorm sultkatastrofe, sier Kravik.

I 1984–85 ble Sudan rammet av en sultkatastrofe som krevde rundt en kvart million menneskeliv.

Nylig inntok den paramilitære gruppa Rapid Support Forces (RSF) El Fasher og fikk med det kontroll over alle de viktige byene i den enorme Darfur-regionen vest i Sudan. Det har drevet tusener på flukt.

Siden 2023 har RSF kjempet mot den sudanske regjeringshæren SAF. Like lenge har Norge, sammen med USA og Storbritannia, prøvd å få partene til forhandlingsbordet.

I tillegg arbeides det på spreng for å sikre humanitære organisasjoner tilgang til de rammede områdene. Før helgen trappet regjeringen opp den humanitære støtten til Sudan med 45 millioner kroner.

RSF er en videreføring av den beryktede Janjaweed-militsen som herjet i Darfur mellom 2003 og 2020.

I tillegg vakler Sudan nå på randen av en enorm sultkatastrofe.

(©NTB)