Nok en krigsfilm underveis – men endelig om en kvinnelig motstandshelt

Økonomi og næringsliv: – En storslått andre verdenskrigsfilm med en kvinnelig hovedperson. Manus er velskrevet og utrolig spennende, vi møter komplekse mennesker i krigens mange vanskelige valg, skriver Filminstituttets konsulent Nina M. Barbosa Blad i sin vurdering og legger til:

– Det er gledelig å se en kvinnelig regissør på dette prosjektet, med store kunstneriske ambisjoner. Teamet bak filmen har gode forutsetninger for å nå sin visjon om å gi en oppreisning for Anne Marie Breien.

«I krigens navn» har et totalbudsjett på 62,3 millioner kroner og skal fortelle den dramatiske historien til Anne Marie Breien (1915–2003) under andre verdenskrig – i form av en «actionfylt thriller».

Ifølge Store norske leksikon var Breien kjent som «den hemmelige norske kjæresten» til Siegfried Fehmer, sjef for Gestapo-kontoret i Oslo.

Hun var også agent for hjemmefronten og formidlet informasjon hun kom over i møtene med Fehmer. Under krigen fryktet hun både andre tyske tjenester – og ble truet av norske motstandsfolk, fortalte Anne Marie Breien i 1998 til VG.

En rekke av motstandsmennene hun hadde reddet skrev etter hvert brev til myndighetene og fortalte om Breiens heltemot. Da hun i 1954 ble sagt opp fra Nato-jobben på grunn av sin krigshistorie, utvandret hun til USA – og bodde der til sin død. Hun fikk norsk krigspensjon fra 1981 – men aldri noen medalje.

Ifølge VG opplyser forfatterne av 2024-boken «Fehmers liste – dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn», Alexander Wisting og Jan Helge Østlund, at Breien aldri ville snakke om forholdet til Fehmer.

Forfatterne brukte tidligere upubliserte kilder for å kaste nytt lys over hvordan verken Breien eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle, norske krigshistorien skulle skrives, heter det i omtalen.

Det er filmskaperen Katarina Launing («Jentetur», «Dragevokterens jul», «Battle») som har regi for «I krigens navn». Manusforfatter er Ravn Lanesskog, medforfatter av «Quislings siste dager» (2024), også den produsert av Paradox Rettigheter.

Hun møtte ham da hun prøvde å få frigitt faren Roal Breien, som var lokal milorgsjef. Kontakten med Fehmer gjorde at Breien – som da hun studerte i Tyskland i 1937 hjalp til med å smugle jøder ut av landet – fikk satt fri mellom 80 og 90 norske fanger. Blant dem faren, begge brødrene – og forfatteren Sigurd Evensmo, som hadde risikert dødsstraff.

Som etter krigen vitnet hun i rettssaken mot Fehmer. Likevel ble hun i 1945 tiltalt for landssvik – en sak som ble henlagt etter halvannet år – og trakassert i hjembygda på Ringerike.

(©NTB)