Noas om ny integreringspolitikk: – Må sikre raskere saksbehandling

Politikk: Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) la fredag fram flere endringer i integreringspolitikken. Blant annet vil regjeringen fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte de fem første årene de er i Norge.

Målet er at det skal bli mer lønnsomt å jobbe. Men flere organisasjoner reagerer på endringene. Organisasjonen LIN (Likestilling, Inkludering og Nettverk), som jobber for flerkulturelle minoriteter i Norge, mener mange av flyktningene uansett vil ha vanskelig for å jobbe.

– Vi må huske at flyktninger flykter fra noe. Det innebærer nedsatt helse og traumer for mange av dem. For mange gjør det at det å stå i arbeid eller lære norsk kan være ekstra utfordrende og tidkrevende, sier daglig leder Rabia Musavi i LIN til NRK.

– Vi synes jo det er bra at statsråden anerkjenner at den millionen med mennesker i Norge i dag som har røtter i utlandet, er helt avgjørende for at samfunnet skal gå rundt. Vi synes det er positivt at de ønsker å øke arbeidsdeltakelsen for flyktninger, det er vi for, sier Almaas til NTB.

Han understreker at det store flertallet av dem som kommer til Norge, i utgangspunktet har en skyhøy motivasjon for å komme i arbeid og bli integrert i samfunnet.

– Å bli sendt på et mottak for å sitte der og vente i årevis, det er et veldig effektivt middel mot sysselsetting, for å si det litt enkelt, fortsetter han.

Almaas advarer samtidig mot konsekvensene av kuttene i pengestøtte.

– Vi forstår at hensikten er å skape et sterkere insentiv til å finne seg arbeid, og vi får håpe at det virker etter hensikten. Men i denne gruppen, som det finnes i alle grupper av samfunnet, er det noen som er sårbare og som allerede befinner seg, på et veldig kritisk minimum. Så det ligger en fare i at disse blir skjøvet inn i et enda dypere utenforskap, advarer han.

– Reduksjon i stønader vil føre til at familier som allerede har det svært krevende, vil få det enda tøffere. Barn vil rammes særlig hardt, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norges Røde Kors.

Hun sier at tilbakemeldingene fra organisasjonens frivillige som møter mange nybosatte flyktninger, er at mange av disse forteller at de sliter med å få økonomien til å gå rundt for familien.

– Dette er en belastning som kommer på toppen av å lære seg norsk og navigere i det norske samfunnet, sier Herlofson.

Til slutt understreker han, selv om flere mener det motsatte, at Norge har en av Europas strengeste asylpraksiser.

– I fjor, altså per nyttårsaften 2025, så hadde det ankommet 3628 asylsøkere til Norge. Det er det laveste siden 2017 hvis vi holder ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse unna, poengterer han.

Generalsekretær Mads Henrik Almaas i Noas understreker at han ikke ha rukket å sette seg grundig inn i forslaget til endringer, men basert på det som ble lagt fram av Stenseng, synes han det er en del som er positivt i forslaget.

– Da er det også viktig at vi møter den motivasjonen på en god måte, sier han, og peker på noe som ikke ble nevnt av Stenseng på pressekonferansen: At man må sikre at utlendingsforvaltningen har kapasitet til en rask og rettssikker saksbehandling, sånn at mennesker faktisk kan få begynt på integreringen tidligst mulig.

Almaas får støtte fra Røde Kors, som er sterkt bekymret over at den nye integreringsstønaden har lavere satser enn introduksjonsstønaden som foreslås fjernet.

Almaas mener det er positivt at regjeringen ønsker å fortsette med spredt bosetting, men understreker at man må prøve å øke treffsikkerheten, slik at flyktninger blir bosatt på et sted der det er lettere å finne en jobb.

(©NTB)