NHO vil ha EU-utredning – regjeringen sier nei

Politikk: Hva er kostnaden for næringslivet ved EØS-avtalen versus fullt EU-medlemskap? Det er ett av spørsmålene NHO vil ha svar på.

– Vi må kartlegge hva det innebærer å ha EØS-avtale kontra det å være fullverdig EU-medlem, spesielt for næringslivet. Hva er kostnaden, sårbarheten og usikkerheten ved at EØS-avtalen har begrensninger? sier Almlid til NTB.

Med andre ord vil NHO ha en utredning som begynner der EØS-utredningen fra 2024 slutter. Og dette haster, understreker NHO-sjefen.

– Regjeringen har ingen umiddelbare planer om å ta initiativ til en ny utredning, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Han mener både EØS-utredningen fra 2012 og Eldring-utvalgets utredning fra 2024 gir et godt bilde av EØS-avtalen kontra et EU-medlemskap.

– Vi gjør hele tiden vurderinger opp mot EØS-avtalen og kartlegger sårbarheter, sier han.

– Vi og EU er enige om EØS-avtalens verdi og viktigheten av å verne om og styrke det indre marked. På samme tid skal vi også jobbe hardere for å styrke samarbeidet med EU utenfor de områdene som er dekket av EØS-avtalen. Dette arbeidet har høyeste prioritet, sier han.

– Vi ønsker å synliggjøre sårbarheten, og hvordan vi kan redusere usikkerheten. Det aller viktigste er å vite hvordan vi skal håndtere dette, framholder Almid.

Han peker også på EUs nye satsinger innenfor blant annet helse, beredskap og romfart.

– Dette er ikke omfattet av EØS-avtalen, men like viktig for samfunnet, sier han.

Men om regjeringen ikke vil være med på en utredning, gjør NHO det selv, eventuelt sammen med de øvrige partene i arbeidslivet, slår Almlid fast.

– Fra bedriftenes side er dette faktisk viktig. Men legitimiteten til sånne rapporter blir jo både bedre og mer tydelig hvis vi gjør det sammen med flere, påpeker NHO-sjefen.

Sefcovic tar til orde for å endre det såkalte bestevilkårsprinsippet, som er en av grunnsteinene i WTO. Ifølge prinsippet skal alle WTO-medlemmer sikres like vilkår. Får et land fordeler, skal dette gjelde alle.

For eksempel bør WTO-medlemmer lettere kunne endre sine tollsatser for å håndtere det han omtaler som «trusler mot våre økonomier», skriver Sefcovic.

Analytiker Varg Folkman i den Brussel-baserte tankesmia European Policy Centre (EPF) omtaler uttalelsen som «et lite jordskjelv».

– Dette er ikke godt nytt for Norge. Dette bør uroe oss ganske mye, slår han fast overfor NTB.

I sin handelspolitiske redegjørelse tirsdag pekte næringsminister Cecilie Myrseth blant annet på at nye handelspolitiske verktøy i EU kan dele det indre markedet i et A- og B-lag.

– Vi har allerede havnet utenfor ett handelstiltak fra EU og er ikke tjent med at unionen åpner døren for en mer fleksibel forståelse av handelsreglene. EU kan bli en mer utrygg partner for Norge, sier Volkman.

Men han får ikke med seg regjeringen.

Almlid viser på sin side til den nye usikkerheten som har oppstått etter at Norge havnet utenfor EUs tollmurer på jernlegeringer. Nå melder nesten tre av fire bedrifter at de er blitt mer utrygge på tilgangen til EUs indre marked.

Problemstillingen tok en ny omdreining da EUs mektige handelskommissær Maros Sefcovic i Financial Times nylig tok til orde for en dramatisk endring av reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Folkman viser til at dersom EU begynner å bruke sine handelsverktøy, som toll, mer aktivt, vil det gjøre situasjonen mer uoversiktlig for et lite land som Norge.

(©NTB)