New Zealand: Den dømte etter Christchurch-terroren krever rettssak
35-åringen som erkjente skyld for terrorangrep mot to moskeer i 2019, sier nå han følte seg tvunget. Han vil ha rettssak, noe pårørende etter massakren er imot.
Sosiale forhold: Overlevende og pårørende uttrykte stor lettelse i mars 2020, da Brenton Tarrant ett år etter terrorangrepene i Christchurch erkjente skyld for alle de 92 tiltalepunktene: 51 drap, 40 drapsforsøk og terrorangrep.
I stedet for en full rettssak, gikk saken rett til straffutmåling. På grunn av pandemi og nedstenging ble denne gjennomført august 2020. De tre dagene i retten ble preget av følelsesladde vitnemål og til dels utskjelling av gjerningspersonen fra overlevende og pårørende. Selv hadde tiltalte da sagt opp forsvarerne sine og representerte seg selv. Han valgte å ikke si noe til sitt forsvar i retten.
– Jeg husker svært tydelig at jeg forlot rettslokalene etter domsavsigelsen og tenkte «‘greit, traumekapittelet er nå avsluttet, det er tid for å heles, tid for å konsentrere meg om min egen psykiske helse». Men så dukker dette opp, igjen og igjen, sier Aya al-Umari til BBC.
Hun mistet sin bror Hussain i angrepet mot Al Noor-moskeen i Christchurch. Denne uka har hun fulgt ankehøringen i Wellington, og hun har stålsatt seg for å måtte se mannen som drepte broren. Tarrant uttale seg via video i retten om at han ble tvunget til å erkjenne skyld og argumenterte for at han skal ha full rettssak likevel.
Klokka 13.32 fredag 15. mars 2019 sendte 28-åringen ut et 74 siders manifest til myndigheter og mediene. Innholdet og handlingene som fulgte, var blant annet inspirert av terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Politiet ble umiddelbart varslet, fordi han beskrev hva han planla å gjøre. Planen hans var «å drepe så mange som mulig».
Utenfor Al Noor-moskeen i Riccarton satte 28-åringen på seg hodekamera og strømmet direkte i sosiale medier da han gikk til angrep under fredagsbønnen klokken 13.40. Han fortsatte 5 kilometer til Linwood Islamic Centre klokken 13.52, der over 100 mennesker var samlet inne. Han skal ikke ha funnet inngangen, men drepte personer utenfor og bega seg videre til moskeen i Ashburton, men ble pågrepet av politiet klokka 13.59.
Til sammen ble 51 personer drept og 89 andre skadet, hvorav 40 var skutt, noe som ga grunnlag for å dømme ham for 40 drapsforsøk.
– Han er en terrorist. Han er en kriminell. Han er en ekstremist. Men han vil, når jeg snakker, være navnløs. Han kan ha søkt berømmelse, men vi i New Zealand vil ikke gi ham noe. Ikke engang navnet hans, sa Ardern.
I granskningsrapporten året etter er han kun navngitt én gang. Det er straffbart å spre manifestet hans eller opptakene han strømmet av drapene.
27. august 2020 ble han idømt New Zealands første livstidsdom uten mulighet til prøveløslatelse. Så ble det stille, til han i september 2022, over to år etter at ankefristen utløp, anket både dommen og straffutmålingen. Denne uka var det satt av fem dager til ankehøringen for den nå 35 år gamle mannen.
Han erkjenner at han selv valgte å innrømme forholdene, men at det ikke var et frivillig valg, han følte seg tvunget.
Dette ble støttet av en klinisk psykolog, som forklarte seg anonymt tirsdag. Han fortalte retten at gjerningsmannens mentale tilstand var svekket, og at hans evne til å ta informerte valg da han erkjente straffskyld, var påvirket.
Onsdag kom en helt annen versjon fra påtalemyndighetens ekspertvitne, doktor James Ogloff, ifølge avisa New Zealand Herald. Ogloff påpekte at både psykolog og psykiater som vurderte Tarrant i 2019 og 2020, konkluderte med at endringen i hans psykiske tilstand ikke var dramatisk eller stor nok til å påvirke evnen til å erkjenne straffskyld i mars 2020.
Ogloff avviste også argumentet om at tøffe fengselsforhold og isolasjon gjorde at Tarrant måtte erkjenne straffskyld «for å få en slutt på lidelsen».
– Tarrant forsto at han ville bli fengslet på livstid, så jeg ser ikke logikken i hvordan det å erkjenne straffskyld ville stoppe lidelsen, sa Ogloff.
– Han ønsket å bli beskrevet som terrorist, sa Hudson tirsdag
Ofre, familiemedlemmer og etterlatte har denne uka kunnet følge ankehøringen via en forsinket overføring på skjerm.
– Jeg mistenker at et av hans hovedmotiver for å gjøre dette er å åpne traumer på nytt, og jeg kommer ikke til å la ham lykkes med det – han vil bare ha oppmerksomhet og være relevant igjen, sier Aya al-Umari i intervjuet med BBC.
– Han frarøvet broren min og 50 andre livet, og så skal vi nå sitte gjennom dette og snakke om de juridiske argumentene for hans rett til å anke, sier hun.
Det er satt av fem dager til ankeforhandlingene, som ventes å være ferdige fredag. Det er ikke opplyst når de tre dommerne vil kunngjøre sin avgjørelse. Hvis anken tas til følge, vil Tarrant bli stilt for retten for tiltalen fra 2019.
Brenton Tarrant fra Australia flyttet til New Zealand i 2017 og skal allerede da ha begynt å planlegge terroren, ifølge granskningsrapporten etter angrepene.
Fire dager etter terrorangrepet talte landets daværende statsminister Jacinda Ardern til en nasjon i sjokk og sorg.
Mandag forklarte han seg for ankedomstolen i Wellington om hvorfor han ett år etter drapene innrømmet alle forholdene han var tiltalt for. Han fortalte retten at tøffe fengselsforhold hadde forverret hans mentale helse i tiden før, og at han derfor ikke var skikket til å erkjenne seg skyldig.
Tarrants to tidligere forsvarere, Shane Tait og Jonathan Hudson, har denne uka forklart at klienten deres hele tiden ga inntrykk av at han ønsket å erkjenne seg skyldig. De forklarte at han ønsket å bli dømt for terror, og nektet dem å forhandle i saken. Så sa han dem opp, for å representere seg selv.
(©NTB)








