Nesten 1100 har sendt bilder av utslett til Flåttsjekk

Kuriosa og kjendiser: Gratistjenesten Flåttsjekk er et tiltak mot den flåttbårne sykdommen borreliose, der folk kan få vurdert utslett etter mulig bitt og motta råd om hva de eventuelt bør gjøre.

Bruken av tjenesten har ifølge Flåttsenteret tatt av i år. Fra mai til midten av juli i fjor var det 128 henvendelser. I løpet av tilsvarende periode i 2025 har det vært 470 henvendelser – 3,7 ganger flere.

– Siden lanseringen i august 2023 er det registrert 1095 brukere av tjenesten, som har avgitt i snitt 2,5 bilder per bruker, det vil si om lag 2700 bilder, sier rådgiver og allmennlege Harald Reiso ved Flåttsenteret – Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer til NTB.

Basert på bildene og data fra brukerne om varighet og utbredelse av utslett blir det gjort en vurdering. Ved en mulig borreliainfeksjon er det viktig å komme i gang med behandling på et tidlig stadium, for å redusere risiko for å utvikle alvorlig sykdom.

Hudinfeksjoner som skyldes borreliosesmitte fra flåtten, utvikler seg over dager til uker og gir utslett med svært varierende utseende.

– I år har vi fått flere bilder fra eldre brukere og ser at mange eldre har hatt store utslett de har gått med lenge før de søker råd, sier Reiso.

Første halvår i år er det foreløpig registrert 182 meldingspliktige tilfeller av Lyme borreliose i Norge, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

– Det jobbes med å etablere en løsning støttet av kunstig intelligens som kan bidra til å automatisere en prosess. Da vil bilder og andre innkomne data kunne sannsynliggjøre borrelia-utslett eller ikke, sier Reiso.

Målet er å få i stand en løsning via Helse-Norge, og utviklingen skjer i samarbeid med Senter for kunstig intelligens ved Universitet i Agder.

Brukerne av tjenesten anmodes om en tilbakemelding om hvordan forløpet ble, for å kvalitetssikre rådene som gis. Datamaterialet anonymiseres og gir grunnlag for en database som også kan bidra i videre forskning.

– Den er like aktiv uansett, hvis gradestokken viser mer enn 5 grader, men den liker ikke tørke over lengre tid, sier Reiso.

Skogflått er den vanligste arten i Norge. Den søker etter et vertsdyr, klatrer opp i vegetasjonen og venter på at et dyr eller menneske skal passere, for deretter å gripe seg fast på pels, hud eller klær.

Navnet er litt misvisende, for arten lever også i urbane strøk. En skandinavisk undersøkelse fra 2020 indikerte at friluftsentusiaster i byområder og befolkede, landlige områder er utsatt på linje med dem som ferdes i skog og mark.

Flåtten ble påvist i over 44 prosent av 185 undersøkte hager. De fleste krypene ble funnet i løv på bakken. Hvert tredje flått var smittebærer minst én sykdom.

Råtips for å unngå flått i hagen, er å holde gress og annen vegetasjon kort og trimmet og fjerne løv fra bakken. Man kan også velge «strategisk planting» av flåttavstøtende planter og urter som rosmarin, lavendel, peppermynte og ringblomster.

Bevisstheten rundt flått og flåttbårne sykdommer har økt i takt med utbredelsen de siste årene. Ennå er det mange som er usikre på hvor og når man skal være på utkikk etter flått, og hvordan et infisert bittsted ser ut. Etter alle flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet rundt bittstedet.

I Flåttsjekk logger man seg på ved hjelp av bank-ID. Vurderingen av utslett gjøres inntil videre manuelt.

Flåtten er dessverre på hugget i regn som i sol, morgen og kveld, og i både kjølig og hett vær.

Fersk forskning fra flåttplagede Belgia publisert i mai i BMC Public Health konkluderte med at parker og hager er et oversett risikoområde for skogflåttbitt.

(©NTB)