Nedgang i utbyggingen av kraftlinjer
Politikerne snakker i store ord om kraftutbygging, men nå viser det seg at energimontører må finne seg annet arbeid fordi det har vært en kraftig nedgang i antallet oppdrag de siste 2 årene.
Kommentar: Mangel på handlekraft blant politikerne har mye av skylden for at vi står overfor tidenes største strømkrise i Norge.
Den utløsende faktoren var etableringen av nye kraftkabler med stor kapasitet fra Sørvestlandet mot England og Tyskland i 2021. Dette medførte høy prissmitte med den børsstyrte kapitalistiske strømmodellene politikerne valgt å gå inn for.
Kartpolitikken har feilet og både norsk næringsliv og husholdninger rammes nå hardt av den feilslåtte strømpolitikken.
Det som forbløffer mange, er regjeringens mangel på handlekraft. I Tyskland har de innført makspris på strøm. Hvorfor gjør vi ikke det samme i Norge?
Næringslivet må nå betale vesentlig mer for strømmen i Norge enn sine konkurrenter lenger sør i Europa – eller lenger nord i landet.
Prisforskjellene på strøm mellom landsdelene skyldes dårlig kapasitet i strømnettet. Nå viser deg at også dette er bestemt av politikerne.
Stadig flere energimontører må finne seg annet arbeid enn å bygge og vedlikeholde det norske kraftnettet. Samtidig har behovet for mer nett aldri vært større. – Et paradoks, sier Fornybar Norge.
Istedenfor å gjøre tiltak som løser problemet med høye strømpriser, settes det ned utvalg, komitéer og kommisjoner som skal se på problemet.
Nå fikk vi etter ett års arbeid konklusjonen fra Energikommisjonen denne uken, uten at den gir noe svar. Så da setter regjeringen ned en ny kommisjon for å se på strømpriser. Dermed blir det fortsatt ikke gjort noe og tiden går.
«En dag da Satan fikk i sinn, at intet måtte skje, da satte han i verden inn den første komité.»
Regjeringen vil satse på vindkraft
Det eneste tiltaket vi kan gjøre på kort sikt for å produsere mer kraft, er å bygge ut mer vannkraft. Det finnes mange gryteklare prosjekt som kommunene og kraftselskapene er klar for å få på plass.
Isteden vil regjeringen ha tusenvis av vindturbiner mellom husene til folk langs kysten av Vestlandet. Dette er noe kommunene er imot og som skaper betydelige plager for folk som bor i disse områdene.
Inngripen i naturen er også vesentlig større med vindkraft enn med vannkraft. Det kan man si på bakgrunn av hvor mange som daglig rammes av slike inngrep.
Vindkraft der det er vannkraft
Det mest logiske alternativet eventuelt vil være å bygge vindturbiner i og rundt områder som allerede er regulert for kraftproduksjon i forbindelse med vannkraftverkene.
Der det er vannkraft, er det også all den infrastruktur man skulle ha behov for med kraftlinjer med videre.
Vannkraftverkene er langt til fjells hvor svært få ferdes og ved å sette opp vindturbiner der det allerede er naturinngrep, reduserer man ytterligere inngrep til et minimum.
På høyfjellet blåser det også vesentlig mer enn i lavlandet og således får man høyere strømproduksjon som en bonus.
Når det blåser mye og vindkraftproduksjonen eventuelt blir høyere enn hva som gir lønnsom drift for kraftselskapet, kan overskuddsproduksjonen brukes til å pumpe vann opp i vannmagasinene.
Fordi kraften produseres lokalt optimaliserer man tap og effekt på alle nivåer, og gjør kraftselskapene mer lønnsomme. Dette vil på sikt også bidra til lavere strømpriser her i landet.
Et slikt tiltak ville også redusert behovet for utbygging av kraftlinjer, vi ville da fått bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.
