Naturen er med når Anne Sverdrup-Thygeson romandebuterer: – Som å vinne i Lotto for andre gang

Vær: – Jeg har ikke vært plaget med at selvtilliten fra sakprosaen fulgte meg inn i dette arbeidet, tvert imot, sier forfatteren og professoren i bevaringsbiologi.

Hele det første året hun jobbet med romandebuten, het mappen der hun lagret den på PC-en «Skjønnlitterært leke meg-prosjekt».

– Det sier litt om at det var kjempegøy å prøve, men også at jeg ikke hadde tro på at det skulle bli noe som dugde mellom to permer. Det var nedturer og oppturer, medgir Anne Sverdrup-Thygeson.

Fem måneder før den utkommer i Norge er «Eremittsommer» kjøpt av 14 land, blant dem Tyskland, UK, USA og hele Skandinavia.

– Jeg er glad i språk – og samlet på ord fra jeg var liten. Bøker og det å kunne lese, ha tilgang på bøker, er helt fantastisk – et privilegium som gir meg mye glede.

– Så kom det nok da jeg hadde skrevet noen sakprosabøker og så at det fungerte, at jeg hadde lyst til å se om språket kunne bære enda videre – helt inn i skjønnlitteraturen. At jeg ville prøve å strekke det litt lenger.

Siden fortsatte hun å «ta på seg oppgaven å være titusenvis av små og stemmeløse arter sitt fremste talerør i en tid der naturmangfold er under sterkt press over hele verden» – som det het da hun fikk Akademikerprisen i 2023.

Samtidig som også naturen og skogen fikk sine bøker, skrev hun også skjønnlitterære tekster – for den berømmelige skrivebordsskuffen, fordi hun «hadde voldsom respekt for det å skrive skjønnlitterært».

– Det er noe med det at noen heier på deg, backer deg og tror på deg. Jeg hadde nok ellers fortsatt å skrive skjønnlitterære snutter – og lagt dem i skrivebordsskuffen.

Onsdag formiddag presenterte Anne Sverdrup-Thygeson «Eremittsommer» under Kagge forlags vårlansering i Oslo. Romanen har allerede skapt overskrifter: I fjor meldte VG om utenlandske forlag i budkrig under bokmessen i Frankfurt.

– At jeg skulle få være så eventyrlig heldig å få anledning til å skrive flere bøker etter at jeg fylte 50. Nå romandebuterer jeg samme år som jeg fyller 60. Det er ubeskrivelig gøy.

Romanen ble til på kvelder, i helger og i ferier mens hun var professor i bevaringsbiologi ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, i Ås. I år har hun tatt permisjon for å skrive en ny sakprosabok og for å følge opp romanen, ikke minst ute i verden.

– Det er sårbart å jobbe med skjønnlitteratur, fordi du må sette deg i dine karakterers sted. Jeg føler jeg har levd med disse menneskene dag og natt i flere år nå, jeg har drømt om dem når jeg har lagt meg. Det er en øvelse – en blanding av fantasi og logikk.

Men naturen er med inn i romanen, forteller hun:

– Det er naturlig – og viktig. Sånn er det i virkeligheten, selv om vi velger å overse det. Naturen ligger alltid rundt oss i livene våre, det er den som er selve livsgrunnlaget vårt. En fungerende natur er grunnlaget for at vi skal kunne leve våre liv.

Selv tror hun det er den underliggende naturtematikken i «Eremittsommer» som fanget oppmerksomheten og interessen i mange av de utenlandske forlagene.

I bygda møter hun den fantastiske skogen. Eva dras også mot sin eksentriske, 76 år gamle nabo Olga, som liker seg best for seg selv der hun prater med katten og klatrer i trær. De to finner hverandre på tvers av generasjonsskapet – og viser seg å ha noe til felles.

– Boken handler om natur, mennesker i natur, menneskenatur – og dilemmaer om hvordan forholde oss til naturen. Og på et abstrakt nivå også om vennskap, tap, savn og det som skjer som vi ikke kan gjøre noe med. Men først og fremst handler det om håp og kreftene til å gå videre, oppsummerer Anne Sverdrup-Thygeson og legger til:

– Alt av biologi og økologi er faglig korrekt, det forventes vel av meg! Eremittbille-oppdagelsen er kun flyttet i tid og sted.

Hun er ikke en slik en som alltid drømte om å skrive en roman. Eller for den saks skyld bli hyllet og bestselgende sakprosaforfatter. Anne Sverdrup-Thygeson bare likte å lese og skrive. Slik oppsummerer hun hvordan det startet:

Anne Sverdrup-Thygeson sjarmerte lesere over hele verden da hun kom med «Insektenes planet» i 2018, en bok som ble Brageprisnominert og kåret til en av «The Ten Best Science Books of 2019» av The Smithsonian i USA.

At tekstene kom opp derfra tilskriver hun Vidar Strøm Fallrø, som begynte som sjefredaktør for skjønnlitteratur i Kagge i 2022. Da startet hun arbeidet med debutromanen.

– Det er helt fantastisk moro at «Eremittsommer» har fått så mye oppmerksomhet – det føles som å vinne i Lotto for andre gang. Første gang var med «Insektenes planet», som «tok av» på bokmessen i London i 2018. Å oppleve dette på nytt med romanen hadde jeg aldri sett for meg. Det gjør det enda morsommere, sier Anne Sverdrup-Thygeson og legger til:

Romanen handler om mennesker, for det må en roman gjøre, sier Sverdrup-Thygeson.

Romanen handler om Eva, som er en ung biolog som kommer til en fiktiv bygd i Vestfold. Der skal hun undersøke om en stor, svart, vakker og utrydningstruet bille kalt eremitt finnes i den gamle eikeskogen i bygda.

(©NTB)