Nato-land truer Israel med sanksjoner – krav om at Norge gjør det samme
Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med «målrettede sanksjoner». Hjelpeorganisasjoner mener Norge bør gjøre det samme, og regjeringen sier det er aktuelt sammen med andre land.
Ulykker og naturkatastrofer: – De menneskelige lidelsene i Gaza har nådd et uutholdelig nivå, heter det i en felles uttalelse fra Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas statsminister Mark Carney.
– Vi vil ikke se på mens Netanyahu-regjeringen gjennomfører disse grove handlingene. Hvis Israel ikke stanser den fornyede militære offensiven og opphever restriksjonene på humanitær hjelp, vil vi iverksette ytterligere konkrete tiltak som svar, heter det videre.
– Vi motsetter oss ethvert forsøk på å utvide bosetningene på Vestbredden. Bosetningene er ulovlige og undergraver levedyktigheten til en palestinsk stat og sikkerheten til både israelere og palestinere. Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner, slår de tre landene fast.
Som tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og Ap-kollega av Espen Barth Eide har han en klar oppfordring til utenriksministeren.
– Når man i Israel i mindre og mindre grad skjuler sine ambisjoner om et Stor-Israel, der etnisk rensing er en forutsetning, må straffetiltak vurderes, sier Johansen til NTB.
– Norge bør også bruke sin posisjon til å mobilisere andre land, mener Johansen.
– Norge har hele tiden argumentert for at vi ikke kan stå alene og at det ikke vil ha noen effekt dersom kun Norge innfører sanksjoner. Nå har flere land kommet på banen, og da er det på høy tid at også Norge gjør det, sier hun til NTB.
– Målrettede sanksjoner er en del av verktøykassen som land kan ta i bruk, sier Knag Fylkesnes.
– Vi har i likhet mange andre også vært opptatt av at oljefondet skal trekke seg ut av selskaper som bidrar til okkupasjonen av Vestbredden, og selskaper som selger våpen som benyttes av Israel. Dette er også et viktig verktøy som Norge kan benytte, mener hun.
– Norge er åpne for innføre strengere tiltak og sanksjoner som er koordinert med andre land. Norge vil derfor fortsette vår kontakt med disse og andre land med sikte på å enes om effektive tiltak som kan motvirke israelske folkerettsbrudd, herunder økonomiske sanksjoner, sier Støre.
Han sier det ikke er aktuelt for Norge å innføre ensidige sanksjoner alene, og han vil ikke si konkret hva slags sanksjoner det kan bli snakk om. Han utelukker imidlertid å trekke oljefondet ut av Israel.
– Nå må vi først snakke godt sammen med disse tre landene og andre land for å sikre at vi er godt koordinerte, sier Støre.
De tre landene reagerer også sterkt på språkbruken til medlemmer i statsminister Benjamin Netanyahus ytterliggående høyreregjering.
– Vi fordømmer den avskyelige språkbruken til medlemmer av den israelske regjeringen, der de truer med tvangsforflytning av sivilbefolkningen i Gaza. Permanent tvangsforflytning er et brudd på internasjonal humanitærrett, påpeker de.
– Israels blinde vold og blokkering av nødhjelp har forvandlet Gaza til en dødsfelle, om ikke en kirkegård, sier han til radiokanalen France Inter.
– Når man sår vold, så høster man vold, lyder Barrots advarsel til den israelske regjeringen.
– En ren provokasjon og en dehumanisering av palestinerne i Gaza, sier Johansen, som viser til at det står 1000 lastebiler ved grensa og venter på å slippe inn.
Tirsdag fikk FN tillatelse til å slippe inn ytterligere 100 lastebiler, men heller ikke dette vil være nok til å dekke de enorme behovene. Før krigen ble det i gjennomsnitt kjørt inn 500 lastebiler med forsyninger til Gaza hver dag.
– Vi har merket oss at Netanyahu har sagt at Israels venner ikke kan godta bilder av folk som sulter og at det kun vil bli sluppet inn minimalt med nødhjelp, sier Knag Fylkesnes.
– Vi frykter derfor det aller verste, men det er et mulighetsrom nå. Vi håper at verdens ledere kjenner sin besøkelsestid og setter hardt mot hardt, sier Knag Fylkesnes.
Samtidig med at sulten herjer, fortsetter de israelske angrepene med uforminsket styrke. Bare i morgentimene tirsdag ble minst 60 mennesker drept, blant dem mange kvinner og barn.
Minst 53.475 mennesker er ifølge det palestinske helsedepartementet drept hittil i krigen og 121.398 såret.
Tusenvis er savnet og antas å ligge i ruinene av bombede bygninger. Andre har mistet livet fordi store deler av Gazas helsevesen er lagt i ruiner.
– Det tilsvarer i gjennomsnitt én kvinne og én jente hver eneste time, heter det i en kunngjøring.
– Blant de drepte er det tusenvis av mødre som etterlater seg sønderknuste barn, familier og lokalsamfunn, konstaterer FN-organisasjonen.
Mandag ble det ifølge palestinske helsemyndigheter drept 126 mennesker i Gaza, og Israel har varslet ytterligere opptrapping.
Norge må slutte opp om dette utspillet fra våre tre Nato-allierte, mener Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen.
– Situasjonen er ekstremt kritisk, og det er derfor viktig at verdens ledere tar i bruk alle virkemidler for å få stanset denne galskapen, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.
Støre sier til VG at Norge stiller seg bak uttalelsen fra Canada, Frankrike og Storbritannia.
– Den israelske regjeringens blokade av livsviktig humanitærhjelp til sivilbefolkningen er uakseptabel og kan være et brudd på internasjonal humanitærrett, slår Storbritannia, Frankrike og Canada fast i sin uttalelse.
Frankrike øker presset på Israel og vil om kort tid anerkjenne Palestina og slutter opp om et nederlandsk initiativ om å revurdere EUs handelsavtale med Israel, sier utenriksminister Jean-Noel Barrot.
For første gang siden 2. mars gikk Israel mandag med på å slippe inn fem lastebiler med nødhjelp til Gaza.
Ifølge FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher kan 14.000 spedbarn i Gaza dø i løpet av de neste 48 timene om de ikke får nødhjelp.
Ifølge FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling er det drept over 28.000 palestinske kvinner og jenter siden Israel innledet angrepene i oktober 2023.