Nato kan ta nye Ukraina-grep

Krig og konflikter: – Vi må gi Putin klar beskjed om at tiden ikke er på hans side, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.

– Det er en reell overbevisning og vilje i alle Nato-land til å sørge for at Ukraina vinner fram. Når vi ser at det blir vanskeligere, som nå, må vi sørge for å ta grep for å holde Ukraina flytende, sier Nato-diplomaten.

Ukraina har lenge etterlyst «sterke og vidtgående steg» i retning av medlemskap, som landets utenriksminister Dmytro Kuleba uttrykte det så sent som i slutten av mars.

Samtlige Nato-land er innstilt på at Ukraina en dag skal bli medlem. Men det kan ikke skje så lenge krigen pågår.

Ett av grepene som diskuteres er at Nato delvis tar over ledelsen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.

Fra Nato-hold heter det at det vil sikre en mer stabil og langsiktig ledelse av gruppa, som nå består av over 60 land.

I tillegg lurer en eventuell valgseier til Donald Trump i skyggene. Trumps uttalelser om Nato, særlig om at han ikke nødvendigvis vil komme et annet Nato-land til unnsetning dersom Russland angriper, har skapt uro i rekkene.

Mandag kveld ble det også kjent at Nato-sjef Jens Stoltenberg vil ha en femårspakke på 100 milliarder euro, nesten 1200 milliarder kroner, til Ukraina. Dette skal delvis være en buffer i tilfelle Trump skulle kutte USAs støtte.

Derfor kan 2024 bli det mørkeste året for Ukraina.

Den siste tiden har Russland gjennomført massive luftangrep mot ukrainske byer og blant annet slått ut elforsyningen flere steder. I tillegg har de russiske styrkene hatt en liten framgang på slagmarken.

Det skyldes ikke minst at Ukraina mangler luftvern og artilleriammunisjon. Ifølge Nato-kilder har Russland nå seks ganger flere artillerigranater enn Ukraina.

Til neste år er håpet imidlertid at innebygde svakheter i Russland vil begynne å merkes.

– Selv om det er tøffe kår nå, er det ingen panikk, sier en annen Nato-kilde.

Torsdag er det likevel blitt hasteinnkalt til et møte i Nato/Ukraina-rådet.

Samtidig vil ikke Nato pushe på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.

– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en av kildene.

Håpet er heller at krigen skal begynne å svi for Russland over tid.

Det er første gang Sverige er med som fullverdig Nato-medlem.

– Dette gir helt nye muligheter i forsvarssamarbeidet, spesielt i nord, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Han er til stede på Nato-møtet på torsdag, som blant annet er viet en markering av alliansens 75-årsdag.

I tillegg markerer en rekke land i Øst-Europa og Baltikum henholdsvis 20- og 25-årsjubileum som Nato-medlemmer.

Nederlands Mark Rutte ligger etter sigende best an med støtte fra rundt 90 prosent av Nato-landene.

Men det var før Romanias president Klaus Iohannis overraskende kastet seg inn i kampen i midten av mars.

Nato har hittil ikke hatt en generalsekretær fra Øst-Europa.

Det betyr blant annet å knytte Ukraina tettere til Nato. Hvordan det skal gjøres, blir ett av de store spørsmålene fram mot Nato-toppmøtet i Washington i juli.

For USA har fått en ripe i lakken etter at en støttepakke til Ukraina på 60 milliarder dollar har blitt stående bom fast i Kongressen i månedsvis.

I EU er det fullt fokus på å få opp tempoet i forsvarsindustrien. Men slikt tar tid.

Selv om Frankrike og Tyskland har komme med ulike uttalelser om hva signalene til Russland bør være, er det én ting som ligger helt fast: Nato ikke skal bli en del av krigen.

Utenriksministermøtet blir historisk på flere vis:

Et annet spørsmål som henger i lufta og som trolig vil skape livlige diskusjoner på sidelinjen til utenriksmøtet, er hvem som skal ta over etter Jens Stoltenberg.

(©NTB)