Nasjonale prøver: Flere 5.-klassinger sliter med lesing

Utdanning: Årets Nasjonale prøver viste at flere femteklassinger presterer dårligere i lesing nå sammenlignet med i fjor, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding til NTB.

– Resultatene bekrefter at vi fortsatt har et stort arbeid foran oss. Vi må legge til rette for at flere elever lærer mer og opplever mestring. Derfor er det helt avgjørende at vi fortsetter snuoperasjonen vi har startet på – der vi styrker de grunnleggende ferdighetene, særlig lesing. Ikke bare gjennom stadig flere timer, men ved å sørge for bedre kvalitet i timene, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Hvert år gjennomfører femte, åttende og niende trinn nasjonale prøver for å gi skolene og kommunene informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter innen lesing, engelsk og regning.

Andelen elever på det høyeste mestringsnivået for lesing har gått ned fra 29 til 25 prosent.

Til tross for et lavere mestringsnivå i lesing, holder prestasjonene i engelsk og regning ganske stabilt. Men tallene er litt lavere enn de var i fjor.

– Elevene presterer stadig bedre i engelsk. Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene har gått jevnt nedover fra 2022. I år øker også andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene, står det i pressemeldingen.

Elevene i åttende klasse presterer også bedre i regning enn elevene i åttendeklasse i fjor, men nivået er lavere enn det var i 2022.

– Her har vi lyttet til lærerne. Det nytter ikke å bare få tall. Det viktigste er at elevene blir bedre. De nye prøvene skal ha et tydelig formål – å gi læreren best mulig informasjon om hva elevene kan, og hva de må jobbe mer med. Dette vil også være nyttig informasjon for kommunene når de skal avgjøre hvordan elevene kan få en bedre opplæring, sier Nordtun.

Partene i skolesektoren og lærerne skal samarbeide med Utdanningsdirektoratet om de nye prøvene. I mellomtiden vil nasjonale prøver gjennomføres som normalt.

Dagnes nasjonale prøver ble fornyet i 2022 for å gjenspeile nye læreplaner. Det ble også lagt inn en metode for å måle elevenes utvikling over tid.

– Jeg er dypt bekymret for leseferdighetene i norsk skole. Når stadig flere 5. klassinger sliter med å lese, er regjeringens svar å fjerne nasjonale prøver. Det er som å kaste termometeret fordi det viser at man har feber. Det hjelper ingen å hemmeligholde hvordan det går i skolen, aller minst de elevene som trenger ekstra oppfølging, sier hun.

Også KrF etterlyser andre tiltak enn å endre på prøvene.

– Vi kan ikke bare endre nasjonale prøver – vi må gi lærerne de verktøyene de trenger, og som de har ropt etter i lang tid, sier utdanningspolitisk talsperson Joel Ystebø.

Han mener lærerne trenger bedre lønn, flere fysiske lærebøker – og elevene færre skjermtimer.

29 prosent av femteklassinger presterer på det laveste mestringsnivået i leseferdigheter. Det er en økning på 6 prosentpoeng fra 2022. Nå presterer 3.400 flere elever på det laveste mestringsnivået.

I år presterer åttendeklasse bedre i regning og engelsk enn i fjor, leseferdighetene er på et likt nivå.

Regjeringen vil endre dagens nasjonale prøver etter flere utredninger har vist at prøvene ikke gir nok informasjon om elevenes ferdigheter. De skal gi mer og bredere informasjon om elevenes ferdigheter og skal kalles læringsstøttende prøver.

Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde reagerer på tallene, og er uenig i Aps medisin mot problemet.

(©NTB)