Myanmars skyggeregjering avviser juntaens bønn om å legge ned våpnene

Politikk: Det uventede tilbudet kommer etter at juntaen har lidd en rekke store tilbakeslag på slagmarken mot ulike opprørsgrupper og Folkets forsvarsstyrker (PDF). Sistnevnte ble dannet av demokratiforkjempere etter kuppet i 2021.

Samtidig som militærregjeringen kjemper mot opprørsgruppene, sliter de også med å håndtere følgene av tyfonen Yagi. Uværet førte til massiv flom og krevde over 400 menneskeliv, og hundretusenvis av mennesker trenger hjelp.

– Vi inviterer etniske væpnede grupper, terrorist-opprørsgrupper og terrorist-PDF-grupper som kjemper mot staten, til å gi opp terroristkampen og kommunisere med oss for å løse de politiske problemene politisk, sier juntaen i en uttalelse torsdag.

Sivile dannet egne forsvarsgrupper for å slå tilbake. Samtidig fikk væpnede grupper dominert av etniske minoritetsgrupper – hvorav noen har kjempet mot militæret i flere tiår – ny giv, og landet ble kastet ut i borgerkrig.

De væpnede gruppene må nå følge et «partipolitisk spor» og delta i det planlagte valget neste år, heter det i uttalelsen fra juntaen.

– Landets menneskelige ressurser, grunnleggende infrastruktur og mange menneskeliv er gått tapt, og landets stabilitet og utvikling stanses, sier juntaen med henvisning til den pågående konflikten.

Det er første gang juntaen har strukket ut en hånd til sine motstandere siden kuppet i 2021, som kastet Myanmar ut i en borgerkrig, skriver Reuters.

En talsmann for NUG, Nay Phone Latt, sier tilbudet ikke er verdt å vurdere, og at juntaen ikke har noen myndighet til å arrangere valg. NUG består av tidligere parlamentarikere og demokratiforkjempere.

– Vi er ikke interessert i dette tilbudet, sier Maung Saungkha, som leder Bamarfolkets frigjøringshær, en av militsene som ble dannet i kjølvannet av kuppet.

– Nummer én: Ingen militær deltakelse i framtidas politikk. For det andre, må de gå med på en føderal demokratisk grunnlov, sier KNU-talsmann Padoh Saw Taw Nee til AFP.

– Nummer tre: De må stilles til ansvar for alt de har gjort, inkludert krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Ingen straffrihet, fastslår han.

Dersom juntaen ikke går med på dette, vil motstanderne deres fortsette å presse dem både politisk og militært, ifølge talsmannen.

Tre allierte opprørsgrupper har tatt kontroll over flere grenseoverganger mot Thailand. I august erobret de byen Lashio med 150.000 innbyggere – den største byen som har falt til opprørere siden 1962.

Juntaens planer om å holde valg er fra før blitt kraftig kritisert som en farse, og utfallet vil neppe bli anerkjent av vestlige land. Titalls partier er oppløst fordi de ikke har registrert seg til valget, inkludert Suu Kyis parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

– Slik jeg ser det, offentliggjorde de uttalelsen for å posisjonere seg slik at de har invitert alle til å delta i valget, samtidig som de signaliserer at de har til hensikt å gjennomføre valget sier analytikeren, som tror det er naboen Kina som har oppmuntret generalene til å komme med tilbudet.

Over 5700 sivile er drept og over 20.000 fengslet siden militæret slo ned på demonstrasjonene i 2021, ifølge Assistance Association for Political Prisoners. FN advarte nylig om at Myanmar kastes ned i en menneskerettslig «avgrunn» og har dokumentert grov tortur mot juntaens fanger.

Militæret kastet fredsprisvinner Aung San Suu Kyis folkevalgte sivile regjering i februar 2021. Det utløste massedemonstrasjoner som ble slått ned på med hard hånd.

Men Myanmars skyggeregjering (NUG) avviste raskt juntaens bønn om til de væpnede gruppene om å legge ned våpnene og danne et parti.

Også en talsmann for KNU sier samtaler bare er mulig hvis militæret går med på en rekke vilkår. Deres væpnede gren Karenfolkets nasjonale frigjøringshær (KNLA) har kjempet mot militæret i flere tiår langs grensa til Thailand,

Militærregjeringen har mistet kontroll over store deler av landet til den væpnede opposisjonen det siste året.

Ye Myo Hein, analytiker i den amerikanske tenketanken Institute of Peace, mener juntaens invitasjon til den væpnede opposisjonen om å delta i valget, er en gest for å vise at de prøver å slutte fred.