Mor og far har mye til felles – og barna får dobbelt opp

Sosiale forhold: – Det er ikke tilfeldig hvem som får barn med hvem. Og det kan konsentrere ressurser – eller problemer – i visse familier, sa forsker Fartein Ask Torvik ved Senter for fruktbarhet og helse, da han innledet seminaret «Sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk» onsdag hos Folkehelseinstituttet (FHI).

– Vi finner stor partnerlikhet i utdanning og psykisk helse, som andre studier har gjort før oss. Vi ser også sterk likhet i grunnskolepoeng og noe likhet i fysisk helse. Et nytt funn er at vi finner stor kobling på tvers av trekk, som at hvis mor har lav utdanning, har far oftere psykiske lidelser, sier Torvik til NTB.

Partnere har ofte like trekk lenge før de velger hverandre – og så blir de likere og likere etter hvert som tiden går i samlivet. Særlig gjelder dette psykisk helse.

– De blir likere både fordi de påvirker hverandre, og fordi de påvirkes av de samme faktorene i miljøet rundt dem, sier Torvik.

Prosjektet bekrefter at sannsynligheten for at barn fullfører høy utdanning, faller dramatisk hvis ingen av foreldrene har gjort det. Videre har barn av foreldre med aller lavest inntekt tre til fire ganger så høy risiko for å bli diagnostisert med psykiske lidelser som barn av de aller rikeste foreldrene.

Postdoktor Hans Fredrik Sunde har studert 93.000 foreldrepar og sett i hvilken grad forskjellige par ligner på hverandre genetisk. Studiene ble publisert i 2022 og tidligere i år i tidsskriftet Nature Communications. Han påpeker at når begge foreldre har samme genetiske disposisjon for noe, vil barna ha dobbel sannsynlighet – eller risiko – for å være disponert.

– Hvis du har én høyt utdannet forelder, er det sannsynlig at du har to – og at du også får deg høy utdanning, sier han.

Hvis du deretter finner en partner med lik bakgrunn, vil deres barn igjen få en enda sterkere disposisjon. Slik pardannelse over flere generasjoner kan medføre at man ikke bare ligner på partneren sin, men også på svigerfamilien. Et genetisk ekkokammer.

– Sosiale prosesser får genetiske konsekvenser. Partnervalg sementerer sosiale forskjeller i genetiske forskjeller, sier han.

Prosjektleder Torvik sier det er viktig å kartlegge mekanismene bak for å bedre kunne si noe om barns sannsynlighet for å følge i foreldrenes spor. Når de med lav og høy utdanning ikke velger hverandre, vil det bli færre som ligger på midten, og de sosioøkonomiske forskjellene kan øke – kanskje har de allerede gjort det.

– Vi må forstå hvordan ting henger sammen for å gjøre noe med det. Genetiske forskjeller kan føre til sosiale forskjeller. Sånn trenger det ikke være, men det må tilrettelegges for å sette inn rett tiltak på rett sted, sier han.

På seminaret presenterte forskere et knippe av studiene fra Rementa-prosjektet, som ser nærmere på mekanismene som gjør at barn følger samme mønstre som sine foreldre.

Sunde påpeker at mennesker i lang tid har valgt partnere som er omtrent like høye som seg selv, men at partnervalg basert på for eksempel vekt (KMI) og utdanning er relativt nytt. Etter hvert som folk i større og større grad velger partnere som også er like seg selv på KMI og utdanningslengde, vil det trolig gi økende forskjeller i genetisk tilbøyelighet i kommende generasjoner.

(©NTB)