Minnet terroren på Utøya: – Hatet er ikke borte

Politikk: – Det vi trodde aldri kunne skje igjen, det kan skje igjen. Hatet er ikke borte. Ekstremismen er ikke borte, sa Støre i sin tale på minnemarkeringen på Utøya tirsdag.

Det er nå 14 år siden terroristen Anders Behring Breivik sprengte en bombe som tok livet av åtte mennesker i regjeringskvartalet i Oslo. Deretter dro han videre til AUFs sommerleir på Utøya og skjøt og drepte 69 personer.

– Det var ikke tilfeldig. Ikke psykiatri. Det var høyreekstrem terror, av ideer som finnes i vårt land og i vår verden, slo Støre fast i sin tale på Utøya.

Tirsdag ble 14-årsdagen for terrorangrepet markert både i regjeringskvartalet og på Utøya. Til stede var regjeringsmedlemmer, Oslo-biskopen og representanter for støttegruppen og pårørende.

– Hvert år har et nytt budskap. For fem år siden var det dette med å snakke sant om 22. juli, hvilket angrep det var, hvor målrettet det var mot vår bevegelse. Nå er det fokus på holdningene som er ute i samfunnet, som er urovekkende, sier Støre til NTB.

– Det er ikke annet enn sjokkerende og fryktelig. Dere skal vite at dere har en støtte fra oss. Det gjør vondt, og det truer demokratiet og ytringsfriheten, sa statsministeren i talen.

Han uttrykte bekymring over hva som skjer på nett.

– Det starter på skjermene, i ropene på nettet. Utestengning av «de andre». Muslimer. Jøder. Skeive. Romfolk. Samer. Andre minoriteter. Eller rett og slett: A-, B- og C-grupper, enten blant russen eller blant ungdom, sier Støre.

– Vi må møte det med kunnskap, med mot, og med tydelighet. Ikke tie det i hjel. Men stå opp imot det – igjen og igjen.

Men ved minnestedet Lysningen, der en stor metallring med navnene på de drepte er hengt opp, rådet stillheten.

– Mens veldig mange nyter varmerekordene, er veien for mange i denne bakken kortere til et mørkt soverom, til et minnesmerke, til en grav, sa AUF-leder Gaute Skjervø i sin tale på Utøya.

Han er selv overlevende etter terrorangrepet 22. juli 2011.

– På Utøya overdøver i dag stillheten lyden av sommer. Men når vi er sammen, er stillheten mindre ensom, sa han.

– De ble drept fordi en norsk høyreekstremist – to år eldre enn jeg er nå – følte seg berettiget til å ta livet av folk han var uenig med. Fordi han mente at Arbeiderpartiet sto bak en muslimsk overtakelse av Norge, sa han i talen sin.

– Det hatet som brant i gjerningsmannen her på Utøya, det brenner fortsatt. Og det tenner gnister over hele verden, sa han.

Han kom med flere eksempler og pekte på influensere som går «hatets vei», og viste til trusler og hat i kommentarfelt i sosiale medier.

– Vi trenger han gutten som tør å være modig i guttegjengen og sier ifra om at her går grensa. Og vi trenger hun som sier ifra når noen tråkker over den.

– For meg er det et bevis på at gjerningsmannen ikke oppnådde målet sitt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB etter minneseremonien på Utøya.

Selv var Stoltenberg statsminister da angrepet skjedde. Han hadde kontor øverst i Høyblokka, men var ikke i bygget selv da bilbomben gikk av rett utenfor.

– Han ønsket å angripe Arbeiderpartiet, stanse rekrutteringen og angripe det norske demokratiet. Det vi opplever, er at demokratiet lever, at Arbeiderpartiet er tilbake, AUF er tilbake. Det at fem statsråder er blant de som overlevende, viser at politikken går sin gang, og livet går sin gang, sier han.

I sin tale på Utøya viste statsministeren til hvordan flere av de overlevende og berørte etter Utøya-terroren, får hatmeldinger.

På minnemarkeringen på Utøya skinte solen sterkt, og flere av statsrådene måtte ta av seg dressjakkene sine der de satt i bakken foran scenen på Utøya. Foran iskiosken var det kø.

AUF-lederen minner om at de som gikk bort, ikke bare døde, men ble drept.

I dag er fem av statsrådene i regjeringen Utøya-overlevende, som selv opplevde terrorangrepet.

(©NTB)