Medietilsynet foreslår å øke minstekravene for nasjonale medier

Kultur og underholdning: Medietilsynet leverte flere forslag om endringer i mediestøtten til kultur- og likestillingsministeren onsdag, skriver Medietilsynet i en pressemelding.

– Den direkte mediestøtten er sentral for å bevare og utvikle et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier, og fungerer på mange måter godt. Vi foreslår likevel en del endringer for å opprettholde viktige samfunnsmessige effekter for mediemangfoldet og demokratiet, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i meldingen til NTB.

Hun påpeker at mange norske redaktørstyrte medier fortsatt står i en krevende digital omstilling. Flere av de foreslåtte tiltakene skal bidra til den digitale overgangen for eksisterende medier. Spesielt for små medier i mindre markeder.

Utredningen fra Medietilsynet blir en del av grunnlaget når Kultur- og likestillingsdepartementet skal utarbeide forslag til nye mediepolitiske styringssignaler. Disse gjelder for fire år og skal gjelde fra 2027.

Ordningen har flere vilkår utformet som minstekrav. Dette er vilkår som antall abonnementer og antall egenproduserte redaksjonelle saker.

– I dag er flere av disse kravene satt lavt av hensyn til medier i mindre lokale markeder, og vi foreslår ingen endringer for denne gruppen. Derimot bør minstekravene for nasjonale medier heves, slik at regelverket bedre reflekterer de ulike medienes markeds- og driftsgrunnlag, sier Velsand.

Medietilsynet foreslår også endringer i forvaltningsprosessen slik at produksjonstilskuddet kan fordeles tidligere på året. Det skal gjøre ordningen mer forutsigbar for aktørene.

Samtidig foreslår de en tydeligere avgrensning av hvilke medier som omfattes av kategorien nasjonale nisjemedier og at det egne breddekravet for slike medier presiseres.

– Etter vår vurdering vil disse tiltakene bidra til å øke måloppnåelsen, treffsikkerheten og forutsigbarheten i ordningen for produksjonstilskudd, sier Velsand.

Derfor foreslår Medietilsynet en styrt avvikling av digitaliseringsstøtten.

– Disse midlene bør omfordeles til lokal programproduksjon og utviklingstiltak for å fremme lokal innholdsproduksjon, som er viktig for å styrke de lokale lyd- og bildemedienes demokratiske funksjon i sine lokalsamfunn, sier Velsand.

Den eksisterende ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd forslår Medietilsynet at skal brukes til tiltak for å stimulere unges nyhetskonsum fra redaktørstyrte medier.

– Vi har vurdert andre og nye tilskuddsordninger, men har landet på at den eksisterende ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd er godt egnet. Videre anbefaler vi å øke bevilgningene både til denne tilskuddsordningen og til medieforskning, sier Velsand.

Medietilsynet foreslår endringer i produksjonstilskuddet. Tilskuddet skal fremme uavhengig journalistikk av høy kvalitet. Da særlig medier som er for små til å være bærekraftige eller alternativer til ledende nyhetsmedier i de ulike markedene.

Medietilsynet foreslår også å innføre en egen separat tilskuddskategori for nasjonale nisjemedier.

De siste ti årene har digitalisering av lokalradio vært prioritert i tilskuddsordningen for lokalkringkasting. Nå mener Medietilsynet at utbyggingen av Lokalradioblokka snart har kommet så langt som det er realistisk å forvente.

Medietilsynet peker på behovet for å få større kunnskap om de unges nyhetsbruk og hvilke tiltak som stimulerer til økt nyhetskonsum blant unge.

(©NTB)