Menu
Matkøene bare øker og øker i Norge. Forskere mener vi må tenke annerledes om fattigdom i Norge for å forstå hvem som i dag trenger mathjelp. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Matkøene øker – forskere peker på ny type fattigdom i Norge

Flere mottakere av mathjelp har jobb, og over halvparten er barnefamilier, viser en undersøkelse. En ny type fattigdom vokser fram i Norge, sier forskere.

Av NTB | 16.11.2023 08:09:38

Økonomi og næringsliv: Forskere fra Fafo mener den store pågangen i matkøer rundt om i Norge kan tyde på at vi kan få absolutt fattigdom i landet. I tillegg viser rapporten «Mathjelp på dugnad» som er laget på oppdrag for Nav, at det er stadig flere samfunnsgrupper som har behov for mathjelp.

Både NRK og VG har omtalt rapporten.

Det sier daglig leder Tone Fløtten i Fafo til NRK. Hun er en av forskerne bak rapporten.

Den viser blant annet at over halvparten av mottakerne av gratis matposer har barn. I tillegg har 14 prosent av dem som ble kartlagt, jobb.

Den største mottakergruppen har ukrainsk bakgrunn, og det er mange mottakere med syrisk bakgrunn. Hver fjerde mottaker har norsk bakgrunn.

– Jeg tror vi trenger å se på fattigdom som noe mer enn bare inntektsfattigdom. Nå har ikke inntekten i befolkningen generelt gått ned, men utgiftene har økt veldig. Det synes ikke i fattigdomsstatistikken. Vi trenger flere innganger til å forstå den norske fattigdommen.

Det er første gang det er blitt gjennomført en landsomfattende undersøkelse av matutdelingstilbudet og hvem som oppsøker matkøene.

Av de frivillige matstasjonene har så mange som to av tre registrert økt etterspørsel siste halvår, og enda flere har sett en økning siden før pandemien.

– Dessverre viser denne rapporten nettopp det. Når 90 prosent av de som står i matkøen mottar ytelser fra Nav, er det et klart tegn på at ytelsene i velferdsstaten ikke fungerer, sier hun til NTB.

Hun mener dagens støtteordninger isteden fungerer som en fattigdomsfelle.

I Fafo-rapporten kommer det fram at under halvparten av matutdelingene som besvarte spørreundersøkelsen, samarbeider med kommunen.

– De økte levekostnadene gjør at flere trenger hjelp både av Nav og frivilligheten. Derfor er det så viktig at vi står sammen og klarer å bruke hverandres kompetanse for å hjelpe dem som trenger det på best mulig måte, sier Nav-direktør Hans Christian Holte i en pressemelding.

– Over halvparten av dem som ber om hjelp, har barn. De trenger næringsrik mat på bordet og en meningsfull hverdag. Barndom kan ikke utsettes, så her må regjeringen på banen snarest, sier hun til NTB.

Rødts Mimir Kristjansson kaller det en skandale at folk i Norge står i fare for å sulte i 2023 og mener rapporten er et bevis på at minstesatsene fra Nav ikke gir gode liv.

– Vi er vant med å tenke på norsk fattigdom som et relativt fenomen. Det vil si at man har det dårligere, men at man likevel har det nødvendigste. Det at man får en sånn fremvekst av folk som ikke har nok mat, tyder på at vi kan få absolutt fattigdom i Norge også. De mangler rett og slett det livsnødvendige.

Det er en annen type fattigdom enn hva forskere er vant med å studere i Norge, påpeker Fløtten

Bymisjonens generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal mener Fafo-rapporten viser at velferdsstaten ikke fungerer slik den er i dag.

Nav og frivillige inngikk tidligere i høst en avtale for å styrke samarbeidet om å finne løsninger for å møte sårbare grupper bedre.

Funnene i Fafo-rapporten viser sterk mangel på handlingskraft fra regjeringen, mener KrF-leder Olaug Bollestad.

(©NTB)

Flere nyheter: