Matapour nektet for at homofile og pride var målet: – Jeg var sint på politiet

Kriminalitet og rettsvesen: – Jeg var sint på politiet og PST, på systemet, staten og måten rettssystemet fungerer på. Du kan kalle det hevn, fortvilelse – hva du vil, sa 46-åringen i Oslo tingrett.

– Var det politiet du opprinnelig ville skyte, spurte dommer Kim Heger.

Matapour svarte bekreftende og fortsatte med å si at han hadde droppet angrepet dersom PST hadde tatt kontakt og hjulpet ham med barnevernssaken.

Da Heger spurte ham om han angret på angrepet, ble Matapour stille og så lenge ned. Til slutt ønsket han ikke svare.

Bhattis forsvarer, advokat John Christian Elden, understreker at det var viktig for retten å høre Matapours forklaring for å belyse saken.

– Det er første gang vi hører fra gjerningsmannen hvorfor han handlet som han gjorde, og at det er knyttet opp mot hans hat mot politi, myndigheter og stat i Norge, ikke at det har noe med pride og Bhatti å gjøre, sier han til NRK.

Elden mener forklaringen støtter opp at skytingen ikke hadde noe med pride å gjøre, men at det heller handlet om å finne et sted hvor det var politifolk.

– Og at han gikk av ved tinghuset nettopp fordi det var tinghuset, hvor han hadde fått en dom som hadde preget han de siste årene.

Innledningsvis torsdag gjorde han det klart at han ikke ønsket å svare på spørsmål fra aktoratet.

– Dere lyver og villeder i saken. Jeg husker det fra sist, sa Matapour til aktor Aud Kinsarvik Gravås.

Han begrunnet dette med at han ikke stoler på domstolens «integritet» og at den norske stat belønner «korrupsjon». Han viste også til at nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) var dommer i en sak om barnefordeling og vitnet mot ham i fjor som leder for EOS-utvalget.

– Jeg kom egentlig for allmennheten. De fortjener å få vite sannheten.

Mot slutten av dagen lot likevel Matapour aktoratet komme til med noen spørsmål om telefonnummer til Pakistan, Telegram og forholdet til Bhatti, men svarte vagt og unnvikende.

– Jeg ville treffe folk.

Heger gikk videre til å spørre om han hadde hørt om London Pub, et kjent utested for homofile i Oslo sentrum, og om han hadde noe kjennskap til pride. Matapour nektet for begge deler.

– Jeg har ikke hatt noe fokus på det der.

– Jeg kommer ikke til å svare mer. Jeg har svart på alt som er relevant.

Dommeren spurte gjentatte ganger om han visste hvem Shaheen47, kallenavnet Bhatti brukte i chattene, var, men Matapour nektet å svare.

– Det er ikke et ja eller nei-spørsmål.

Heger spurte også Matapour om post-it-lapper som ble funnet hjemme hos ham, var instruksjoner for hvordan man bruker våpen. 46-åringen nektet for det, men klarte ikke å fortelle hva lappene var ment til.

Bhattis forsvarer Bernt Heiberg spurte innledningsvis Matapour om familielivet og konflikten med barnevernet.

– Jeg levde et helt rolig familieliv, men så gikk de etter barna mine.

Matapour fortsatte med å si at livet hans ble ødelagt gjennom saken med barnevernet fra 2019.

– En dag da jeg skulle hente barna mine, fikk jeg beskjed om at staten hadde hentet dem. Jeg så dem ikke på 20 dager. De var «kidnappet».

I retten bekreftet Matapour at han spilte inn en troskapsed – en bayah. Likevel nektet han for at det skjedde på oppfordring fra Bhatti og fordi han støtter IS.

– Jeg er i opposisjon til staten, sa han.

– Men hvorfor sendte du den til Bhatti, spurte Heger.

– Jeg vet ikke, han er en person som er lojal. Hvis jeg gir det til ham, så tar han vare på det, sa Matapour, som ikke ønsket å si hva Bhatti skulle gjøre med troskapseden.

Hele torsdagen ble satt av til Matapours forklaring i rettssaken mot Arfan Bhatti, som er tiltalt for medvirkning til terrorangrepet natt til 25. juni 2022. Bhatti nekter straffskyld.

To personer ble skutt og drept og flere alvorlig såret da Matapour åpnet ild mot personer som feiret pride på utestedene Per på Hjørnet og London Pub i Oslo sentrum. Matapour ble i fjor dømt til 30 års forvaring.

Dommer Heger brukte mye tid på å borre i Matapours motiver for angrepet.

Da Heger mot slutten av dagen begynte å spørre om Telegram, meldingstjenesten som Bhatti hadde kontakt med E-agenten på, og tilgangen og kunnskaper om våpen, ble Matapour tydelig irritert og ville bryte.

I rettssaken i fjor nektet Matapour å forklare seg. Han har heller ikke ønsket å samarbeide med politiet eller sakkyndige. Bhatti uttalte før rettssaken startet i forrige uke at han håper at kameraten forklarer seg.

Et sentralt punkt i saken mot Bhatti er kontakten han hadde med en han trodde representerte ekstremistgruppen IS, men som egentlig var en agent for den norske E-tjenesten.

(©NTB)