Mark Rutte overtar roret i Nato – vil ha mer penger til forsvar

Politikk: Tirsdag morgen startet den seremonielle overgangen i Nato-hovedkvarteret i Brussel der Jens Stoltenberg gir stafettpinnen – eller mer presist: en islandsk treklubbe – videre til sin arvtaker.

Presis kl. 9.10 kom de to sammen til VIP-inngangen, der Rutte ga sine første uttalelser som ny Nato-sjef.

Hvordan han vil fylle skoene til Stoltenberg, som med sine ti år i sjefsstolen er Natos nest lengstsittende generalsekretær, er blant tingene det knyttes spenning til.

– Ukraina står er øverst på listen, og vi må sørge for at Ukraina seirer. Men vi skal også gjøre mer for å styrke vårt eget forsvar. Da må vi bruke mer penger, slår Rutte fast.

– For det tredje må vi styrke Natos partnerskap blant annet i Indokina, sier Rutte – som gir en varm takk til sin forgjenger.

– Takket være deg er Nato større, sterkere og mer samlet enn noen gang.

I tiåret under Stoltenberg har Nato fått fire nye medlemsland, og antall land som har nådd det mye omtalte toprosentmålet har gått fra tre til 23.

Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.

Nato er i tillegg midt i en større omstilling. I fjor vedtok alliansen sine mest omfattende forsvarsplaner siden slutten av den kalde krigen, med sikte på å stoppe ethvert potensielt russisk angrep.

Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.

– Trump ga oss en dytt når det gjelder å bruke mer på forsvar. Han ga oss en dytt når det gjelder Kina. Han hadde rett i begge deler, sier Rutte.

Han understreket også at Nato følger nøye med på utviklingen i Libanon.

– Vi er dypt bekymret over eskaleringen og håper kamphandlingene vil ta slutt så snart som mulig, sier Rutte.

Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».

Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.

Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.

Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret framgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.

Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.

Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

23 av 32 land har nå nådd toprosentmålet. Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.

Prioriteringene hans skiller seg lite fra forgjengerens: Ukraina, styrking av det kollektive forsvaret, og styrkede relasjoner til resten av verden.

Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.

Selv er ikke Rutte urolig over valgutfallet i USA, men sier han vil greie å samarbeide med både Donald Trump og Kamala Harris.

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Rutter får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker nå kravene om fredsforhandlinger i styrke.

(©NTB)