Mark Rutte overtar Nato-roret – vil ha mer penger til forsvar

Politikk: Tirsdag ga avtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg stafettpinnen – eller mer presist: en islandsk treklubbe fra 1963 – videre til sin arvtaker.

Dermed er 65-åringens Nato-tid ugjenkallelig over etter ti år i sjefsstolen.

– Jeg har store sko å fylle, sa Rutte i sin tiltredelsestale der han takket Stoltenberg for å ha gjort Nato større, sterkere og med mer samhold enn noen gang.

I tiåret under Stoltenberg har Nato fått fire nye medlemsland, og antall land som har nådd det mye omtalte toprosentmålet, har gått fra tre til 23.

Den første er å holde Nato sterkt og sikre et effektivt forsvar mot enhver trussel.

– Vi vil trenge flere styrker og kapabiliteter og raskere innovasjon. Dette krever større investeringer. For å gjøre mer, må vi bruke mer, slår Rutte fast.

For det andre vil Rutte øke støtten til Ukraina.

– Vi vil ikke få langvarig sikkerhet i Europa uten et sterkt og uavhengig Ukraina, sier han og peker på løftene som ble gitt Ukraina under toppmøtet i Washington i juli.

For det tredje må Nato styrke sine partnerskap med blant annet EU og Stillehavsregionen, sier Rutte.

Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.

Enda mer akutt er situasjonen i Libanon.

– Vi er dypt bekymret over eskaleringen og håper kamphandlingene vil ta slutt så snart som mulig, sier Rutte.

Nato er i tillegg midt i sin største omstilling siden slutten av den kalde krigen.

Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.

Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».

Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.

Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.

Selv er ikke han urolig over valgutfallet i USA, men sier han vil greie å samarbeide med både Donald Trump og Kamala Harris.

– Trump ga oss en dytt når det gjelder å bruke mer på forsvar. Han ga oss en dytt når det gjelder Kina. Trump hadde rett i begge deler, sier Rutte.

Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret framgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.

Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.

Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent – og helst mer – av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.

Tre prioriteringer står øverst på lista til den nye Nato-sjefen:

Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Rutter får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker kravene om fredsforhandlinger i styrke.

(©NTB)