Macron: 26 land vil bidra til Ukrainas sikkerhet etter krigen

Konkrete detaljer om hvordan bidraget skal skje, er ennå ikke presentert. De 26 har gitt «formell» tilslutning, ifølge Macron.

Etter toppmøtet i Paris sa han at de har lovet å stille med militære styrker, enten i Ukraina, eller med støttestyrker til lands, til sjøs eller i luften, for å bidra til å garantere Ukrainas sikkerhet når krigen eventuelt er slutt.

Han gjorde det klart at en slik styrke ikke søker krig med Russland.

– I løpet av de neste dagene skal USA ferdigstille sin støtte til sikkerhetsgarantiene, sier den franske presidenten etter en videosamtale med president Donald Trump. Han la til at det ikke er noen tvil om at USA er med.

Macron ringte til Trump etter toppmøtet mellom representanter for land som støtter Ukraina, der også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs utsending Steve Witkoff var til stede.

I samtalen presset Trump europeiske land til å stanse kjøp av russisk olje, som han sier finansierer Russlands krig mot Ukraina, ifølge Det hvite hus. Han sa de også må legge press på Kina som han mener finansierer den russiske krigsinnsatsen.

Noen av landene i den såkalte Koalisjonen av villige deltok digitalt, blant dem statsminister Jonas Gahr Støre, mens andre var på plass selv.

I løpet av møtet hadde Zelenskyj et møte bak lukkede dører med Witkoff. Etter møtet sa også Zelenskyj at Ukraina og de allierte er enige om et rammeverk for sikkerhetsgarantier, og at en sterk ukrainsk hær må stå sentralt i en slik innsats.

Tidligere har Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer insistert på at enhver europeisk sikkerhetsstyrke i Ukraina må ha støtte fra USA.

Nato-sjef Mark Rutte sier at Russland ikke har vetorett på om vestlige land sender styrker til Ukraina som sikkerhetsgarantier hvis det oppnås en fredsavtale.

Russland mener at sikkerhetsgarantiene Ukraina ønsker seg som del av en fredsavtale – altså når krigen mellom Russland og Ukraina er slutt – er provokasjoner mot landet deres.

– De er ikke garantier for Ukrainas sikkerhet. De er garantier som setter det europeiske kontinentet i fare, sier talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova.

Både Tyskland, Italia og Danmark uttrykker skepsis til utplassering av styrker. Tyskland vil vente med en beslutning om militær innsats til det er inngått en våpenhvile, og statsminister Giorgia Meloni sier det ikke er aktuelt for Italia å sende soldater til Ukraina.

– Tyskland er klar til å øke finansieringen av og opplæringen av ukrainske styrker, men vil først ta beslutninger om ytterligere militær innsats når de overordnede betingelsene er avklart, sa en talsperson for den tyske regjeringen.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa etter møtet at det er for tidlig å fastslå et rammeverk for sikkerhetsgarantier siden det er få utsikter til fred ennå.

– En sikkerhetsgaranti kan først brukes når det ikke lenger er krig, og Putin vil ikke ha fred. Han haler ut tiden, sier hun og viser til at krigen har gått fra dårlig til verre, med stadig kraftigere russiske luftangrep, i tiden etter Trumps møte med Putin i Alaska.

– Vi hadde en samtale med president Trump, og konklusjonen er enkel: I dagene som kommer, skal vi ferdigstille amerikansk støtte og sikkerhetsgarantiene. USA har vært involvert i hvert skritt på veien, sa Macron.

Formålet med toppmøtet var å sikre militær støtte og garantier på lang sikt til Ukraina og sikre amerikansk støtte til sllike garantier den dagen krigen er over.

Det er fortsatt uklart hvilke land som forplikter seg til å sette inn soldater i Ukraina, hva de forplikter seg til og hva støttestyrker innebærer.