Lyn er ikke farlig hvis du vet hvor farlig det er

Ulykker og naturkatastrofer: – Ja, absolutt, sier meteorolog Laila Fodnes Sidselrud, som jobber med lyn i observasjonstjenesten ved Meteorologisk institutt.

– Samtidig er det som med mange andre ting i livet. Lyn er ikke farlig hvis du vet hvor farlig det er. Du skal ha respekt og ta dine forholdsregler. Du må tenke på hva lyn egentlig er: En veldig kraftig, elektrisk gnist, sier hun til NTB.

– I Norge er det sagt at det omkommer én person hvert fjerde år som følge av lyn, sier lynekspert Oddgeir Rokseth, seniortekniker ved Sintef.

– Risikoen er liten. Lynet er ganske «nærsynt», så en person utgjør en veldig liten forhøyning i terrenget. Men er du totalt uheldig, blir konsekvensen desto større, sier Rokseth.

– Greier man å fjerne seg, om det så er å gå motsatt vei, minsker du risikoen. Tordenværet er i bevegelse hele tiden, skyene flytter seg og betingelsene er ustabile – så det er vanskelig å se entydig hvor det slår ned hen. Jeg kaller det uflaks, legger han til.

Sidselrud oppsummerer rådene slik:

– Vi er tryggere inne enn ute når det gjelder lyn. Samtidig behøver ikke sommeren være så farlig heller. Du kan oppsummere det meste i én regel: Vær aldri det høyeste punktet, sier hun og gir et praktisk eksempel:

– Det sies at å sitte på huk er best?

– Ja, om du sitter du på huk med beina samlet. Da vil ikke strømmen gå opp det ene beinet og ned det andre, slik som når beina er mer spredt og danner en bro. Det er derfor rein og kuer er mer utsatt: Hos dem kan strømmen gå inn frembeina og ut bakbeina og innom hjertet. Lynet treffer ofte i nærheten av dyrene og ledes langs bakken. Men hvor lenge orker du å sitte på huk? Finner du en grøft eller smal sprekk, er det kanskje bedre å legge seg ned i den, sier Sidselrud.

– Blir du overrasket når du er på topptur, og det begynner å tordne – så lønner det seg å krabbe seg nedover, uten å ha gått til toppen først. Bli lav! Jeg har hørt historier om folk på fjelltur som ser at håret begynner å reise seg. Da er det ikke tid for å ta selfie, men derimot å komme seg ned først – og det raskt. For da har tordenskyen skapt et elektrisk felt som gjør at håret ditt reiser seg.

Laila Fodnes Sidselrud forklarer at et lyn lager seg en såkalt kanal – en fra skyen, en fra bakken, som håret som reiser seg kan være et signal om. Når de kobles sammen, sendes strømmen.

Du kan ifølge Rokseth bli slått i bakken om lynkanalen er noen meter unna. Får du den gjennom kroppen, for eksempel fra arm til fot gjennom hjerteregionen, er du ille ute: Det er en stor strøm, mye energi, på et lite sted, forklarer han.

– Bruk øynene, for du må som oftest se skyen for å få lyn. Se hvor skyen ligger: Er den rett over deg, må du ta de største forholdsreglene. Men du kan begynne allerede når du hører det begynner å rumle. Da kan du passe på å komme deg vekk fra det store jordet. Er du ute og svømmer, kan du komme deg til land. Men ikke sett deg med fiskestangen når det rumler. Den er spiss og kan bli litt høy.

– Hva med paraply?

– Da er vi tilbake til dette med om den blir høyeste punktet. Det samme gjelder om folk går ut på golfbanen og skal til å slå med kølla – da er du forholdsvis høy i forhold til omgivelsene rundt deg. Ikke tenk at du «skal bare» gjøre deg ferdig med runden, advarer meteorologen.

– Jeg tror mange festivalarrangører har et våkent øye på dette og føler ansvar for publikummet sitt. Jeg hører iblant fra arrangører med spørsmål om det finnes spesielle varslinger, og statistikk på hvor ofte noe skjer, sier hun til NTB.

På spørsmål om lynapper og nettsider er til å stole på, benytter Laila Fodnes Sidselrud anledningen til å reklame for Yrs lynkart.

– Der får vi med oss det meste av det som foregår i Norge, iallfall sommerstid!

Det er like greit å lære seg de viktigste lynrådene, for forskning viser ifølge Sidselrud at grunn til å forvente mer lyn etter hvert her i Norden på grunn av klimaendringene. De gjør at det blir varmere, med lengre sommersesonger og mer bygeaktivitet. Da øker lynmengden.

– Om vi allerede har kommet dit, er vanskelig å si. Vi har fra 2000 av et system for å registrere lyn. Det vi ser, er store forskjeller fra år til år – faktisk svært store variasjoner. Men i samme tid har vi også gjort ganske store endringer, i form av å skifte sensorer og programvare, så det er vanskelig å ta ut sikre trender fra datasettet.

Rådene om hva man skal gjøre, hagler i tordenrike somre med mye lyn. Oddgeir Rokseth anbefaler alltid folk å søke ly – helst innendørs i en bygning eller en bil.

– Kommer tordenværet og det høljer ned, så ikke la deg friste av den høye bjørka ute på jordet som du kan sitte tørt under. Treet er det høyeste punktet, og slår lynet ned i det, vil strømmen overføres til deg, der du sitter med ryggen inntil stammen. Samtidig skal du heller ikke gå tilbake over det store jordet og være høyeste punkt. Så jeg anbefaler grøft! Du blir kliss bløt, men du er forholdsvis trygg.

Fjellturer er populært sommerstid, og det er der man er som mest utsatt. To menneskeliv gikk tapt på en topptur for noen år siden.

Lyn slår ikke ned fra klar himmel – annet enn i de helt sære tilfellene. Som ett i USA, der tordenskyen lå i nabodalføret, men en liten skyflik stakk over i neste dalføre og ga et lyn. Lynekspert Sidselrud sier det ikke er slik at tordenværet skal hindre folk i å nyte naturen.

Sommer er også festivaltid. Da er det ifølge Sidselrud ofte andre, høyere punkter som vil treffes først – som lyskastere og scene. I fjor ble to festivalkvelder, Tons of Rock i Oslo og By The Pond i Sandefjord, stoppet da det ble uvær og fare for lyn.

Inne er man stort sett trygg fra lynet. Men vil du ringe noen, så dra ladeledningen ut av mobiltelefonen – og koble deg fra strømsystemet. Bilen er også et relativt trygt sted: Ikke på grunn av at den er på gummidekk – men fordi den fungerer som et «bur» som leder strømmen ned rundt deg. Også der gjelder dette med ladeledning.

(©NTB)