Lønnsoppgjøret: Enighet om samlet lønnsvekst på 4,4 prosent

Arbeidsliv: – Vi er enige om et resultat som sikrer god vekst i kjøpekraften for LOs medlemmer og mest til de lavtlønte. Det har vært viktig for oss og det oppnår vi med dette lønnsoppgjøret. Med dette oppgjøret tar partene ansvar i krevende tider og blir enige om et godt resultat, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

Rammen på oppgjøret mellom NHO og LO og YS er på 4,4 prosent. Det utgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent, basert på en prisvekst på 2,7 prosent, som er Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag.

Partene enige om et generelt tillegg på fem kroner. For ansatte på overenskomster med et gjennomsnittlig lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn gis det i tillegg to kroner for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og ytterligere to kroner, altså i alt fire kroner, for overenskomster uten lokal forhandlingsrett.

Avtalen gjelder fra 1. april.

Følsvik påpeker at fem kroner i kronetillegg er høyt til å være et mellomoppgjør.

– Dette blir et lønnsoppgjør som merkes i lommeboken til våre medlemmer, sier hun på en pressekonferanse om enigheten mandag ettermiddag.

Meklingsfristen var ved midnatt natt til onsdag, og nesten 25.000 fagorganiserte kunne bli tatt ut i streik fra onsdag morgen dersom det ikke ble enighet. Meklingen omfatter over 200.000 LO-organiserte.

Den største uenigheten mellom partene har vært spørsmålet om lokale eller sentrale tillegg. NHO ville at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt, mens LO ville ha størst mulig i sentralt tillegg.

– Vi er enige om et ansvarlig lønnsoppgjør. Det er bra for bedriftene at vi har fått på plass en forsvarlig løsning der en større andel av oppgjøret skal forhandles lokalt på den enkelte arbeidsplass. På den måten tar vi hensyn til store ulikheter i lønnsevnen i de ulike bransjene mens vi samtidig står i krevende tider internasjonalt, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO i en pressemelding.

Ved forrige mellomoppgjør i 2023 ble det for første gang en streik i et mellomoppgjør i etterkrigstiden. Almlid sier at det er viktig for norsk økonomi at man unngår en arbeidskonflikt i usikre tider.

– Samtidig har vi respekt for at spesielt byggenæringen sliter tungt, og vi har hatt behov for et ansvarlig oppgjør der de som sliter mest, må få forhandle mye lokalt. Vi er glade for at dette ble løsningen, sier NHO-sjefen.

– Resultatet i frontfaget vil sikre økt kjøpekraft om prisveksten ikke løper løpsk, samtidig som norske bedrifter kan bære kostnadene, sier han i en pressemelding.

Han erkjenner at YS håpet å få større gjennomslag for et høyt, generelt tillegg.

– Balansen mellom generelle tillegg og lokale forhandlinger er akseptabel. Vi skulle ønsket det generelle tillegget var høyere, fordi det skaper en bedre fordeling og hindrer at store grupper ikke får den lønnsøkningen de fortjener. Samtidig ser vi argumentene fra motparten. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom sentrale og lokale lønnstillegg, sier Skjæggerud.

– Det er partene på egen hånd som har forhandlet fram løsningen. Jeg vil rose partene, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland på en pressekonferanse der enigheten ble presentert.

LO og NHO brøt tidligere denne måneden forhandlingene, og møttes til mekling hos Riksmekleren mandag formiddag.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud understreker at det for tiden er stor usikkerhet om norsk økonomi og prisveksten.

Løsningen mellom LO og NHO ble fremforhandlet i direkte dialog i forkant av at de møttes til mekling mandag.