LO åpner for utredning av sykelønn – krever avtale med fredning først

Medisin og helse: – Vi sier ikke nei til en bred kunnskapsinnhenting om fravær som også omfatter sykelønnsordningen og konsekvenser av eventuelle endringer i den. Men vi forutsetter da at en ny IA-avtale som freder ordningen, er på plass først, sier LO-nestleder Steinar Krogstad til NTB.

Samtlige arbeidstakerorganisasjoner – med unntak av LO – tar i forbindelse med IA-forhandlingene nå til orde for å utrede sykelønnsordningen og hvilke effekter endringer i den får, ifølge FriFagbevegelse.

– Vi mener det er fornuftig slik situasjonen er, at man kan snakke om alt. Herunder også sykelønnsordningen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse. Han mener LOs og NHOs ultimative holdninger til utredning av endringer i sykelønnsordningen setter hele IA-avtalen i fare.

NHO vil ikke undertegne en ny IA-avtale før det er gjort en utredning av sykelønnsordningen. LO vil ikke være med på noen kunnskapsinnhenting før en avtale som freder ordningen, er undertegnet.

Dagens avtale går ut ved nyttår. Partene har på seg til midten av november med å bli enige.

– YS mener utfordringen knyttet til sykefravær best løses innenfor trepartssamarbeidet. Så lenge tiltakene vi vurderer, er kunnskapsbasert, ikke rammer sosialt skjevt og bidrar til at flere enn i dag forblir i arbeidslivet, er vi åpne for det meste, sier Skjæggerud i en artikkel på ys.no.

Også Unio og Akademikerne slutter seg nå til ønsket om å utrede alle sider ved sykelønnsordningen i et forsøk på å få bukt med det rekordhøye sykefraværet i norsk arbeidsliv.

LO ønsker ikke en ren utredning av sykelønnsordningen, men kan være med på en bred kunnskapsinnhenting som tar for seg årsaker bak fraværet og for eksempel hvordan det fordeler seg på yrker og bransjer, ifølge Krogstad.

– Da kan vi også se på sykelønnsordningen og blant annet hvilke sosiale konsekvenser endringer i den vil få, sier Krogstad til NTB.

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv – best kjent som IA-avtalen – skulle bidra til en reduksjon i sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018. Det har den ikke lyktes med. Snarere tvert imot. Fra 2018 til 2023 har sykefraværet økt med 17,5 prosent.

Arbeids- og sosialminister Tonje Brenna (Ap) har på sin side vært tydelig på at hun mener partene må være villige til å diskutere andre virkemidler enn dem de selv bringer til bordet.

– Situasjonen er dramatisk, poengterte Brenna overfor NTB før forhandlingene startet.

– NHO og LO har ved flere anledninger uttrykt absolutte krav, som står i gjensidig motsetning til hverandre. Min analyse er at hvis ingen justerer på de kravene, så kommer vi ikke videre, sier Skjæggerud til Altinget.

Både leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne og Unio-leder Ragnhild Lied er også åpne for at man kan starte utredninger.

– Vi står i en situasjon nå der vi risikerer at det ikke blir noen avtale. Konsekvensen av dette vil være at vi mister innflytelse og medbestemmelse i beslutninger om sykelønnsordningen. Det viktigste i denne saken er å sikre tryggheten til medlemmene våre, det gjør vi best gjennom å sitte ved bordet når beslutningene tas, sier Randeberg.

YS støtter ikke kutt i sykelønna. Men også Skjæggerud er for en gjennomgang av kunnskap om sykelønnsordningen, hvordan den virker, og hvilke konsekvenser det har om den endres eller kuttes.

Sykefraværet steg til det høyeste nivået på 15 år i andre kvartal i år – 7,1 prosent. Det utgjorde 10,6 millioner tapte dagsverk. Cirka 1,7 millioner av disse skyldtes egenmeldt sykefravær, mens om lag 9 millioner skyldtes det legemeldte sykefraværet.

Det kan ende med at det ikke blir noen ny avtale, noe både YS og Akademikerne mener vil være svært negativt for norske arbeidstakere.

(©NTB)