Liv Glaser (90) spiller fremdeles: – Takknemlig for hver dag jeg får til noe med mine gamle fingre

Kultur og underholdning: – Musikk – og det å spille – er min identitet så å si livet! Og selv om jeg ikke har den ungdommelige farten lenger, er jeg takknemlig for hver dag jeg får til noe med mine gamle fingre og gamle hjerne, sier hun i en kommentar til NTB.

Festkonserten går av stabelen i Universitetets aula tirsdag 23. september. Ikke bare er dette på selve fødselsdagen til Liv Glaser, det er også 60 år siden hun solodebuterte der.

– Dette blir en helt spesiell kveld og en unik og rørende begivenhet, sier musikkviteren og journalisten Marion Hestholm, selv en av Liv Glasers tidligere elever. Det er hun som har skrevet biografien «Liv Glaser – Toner i lys og mørke», som lanseres samtidig.

Boken beskrives som et nært og nyansert portrett av den musikalske pioneren og mennesket bak talentet. For knapt noen har preget norsk, klassisk musikkliv i så stor grad som Liv Glaser.

– Flukten var i seg selv dramatisk og traumatiserende. Eksilårene i Sverige innebar internatskole for Liv og søsteren og mye fravær fra foreldrene. Det mest traumatiserende var kanskje å komme tilbake til et tomt hjem, forteller Hestholm:

– Liv mener at denne opplevelsen satte en redsel i henne, for at hun når som helst kan miste det hun er glad i. Men musikken ble et indre hjem for henne, et hjem som hun kunne bære med seg overalt.

– I boken er hun helt åpen om det dramaet hun gjennomlevde. Det hun har vært mer tilbakeholden om, er informasjon som kan kompromittere andre, sier Marion Hestholm. Selv uttaler Liv Glaser at hun tidligere syntes det var for privat å fortelle om det vanskelige.

– Men nå ligger det langt tilbake i tid, og i dag er man dessuten mer åpen for å dele vonde erfaringer.

«Man bør i disse tider bevege seg forsiktig her, det er som tynn is og spiller ingen rolle om det er i fortid eller i dag», skriver Glaser i en epost til sin biograf. Hestholm sier til NTB:

– Det virker som om enhver tematisering av jødene som offer for forfølgelse kan bli kontroversiell i en tid hvor mange assosierer jøder med staten Israel og regjeringens herjinger i Gaza. Men historien fra 2. verdenskrig likevel er et viktig bakteppe for å forstå dagen i dag.

Derfor er erfaringene fra andre verdenskrig og etterkrigsårene viet betydelig plass i boken. Hestholm legger til at arbeidet med den delen av boken som angår det jødiske foregikk i hovedsak før 7. oktober 2023.

– Liv har selv en enorm troverdighet som musiker, på grunn av sine meritter, sin store arbeidskapasitet, repertoarbredde og evne til å overvinne begrensninger.

Hestholm kan også røpe at det også er en dokumentar basert på boken på gang, i regi av produksjonsselskapet Aldeles («De rettsløse»).

– Filmen vil støtte seg til boken hva angår Livs barndomsopplevelser, og boken har i sin tur dratt stor nytte av Riksarkivets dokumentasjon om jødenes flukt og likvideringen av deres eiendom under krigen. Ellers bidrar familien og spesielt hennes storesøster Berit bidrar med verdifulle perspektiver.

Det finnes også en hel del materiale i NRKs arkiver, blant annet to fjernsynsportretter fra 1968 og 2015, og i norske avisarkiv. Hestholm fant fram et rikt tilfang av norske og utenlandske artikler, anmeldelser og både private bilder og pressebilder.

Denne kvelden skal «dronningen blant norske pianister», som hun ofte kalles, spille et repertoar som favner bredt i uttrykk og stammer fra ulike deler av livet hennes. Blant annet blir Grieg, Fauré, Mozart og Ravel å høre.

Hun vokste opp som barn av to musikere, fiolinisten Ernst Glaser og pianisten Kari Aarvold Glaser. Da Liv var bare sju år gammel måtte familien flykte, fordi faren var jødisk.

Likevel forteller boken at midt i karrierens høydepunkt stilnet musikken. Konserter ble avlyst, og Liv Glaser forsvant fra rampelyset. Hun ble nødt til å kjempe seg tilbake – «til klaveret, og til seg selv», heter det.

Boken slippes i et samfunnsklima der mange norske jøder sier de føler seg svært utsatt. I bokens forord skriver Hestholm at Liv Glaser var ambivalent til å fremheve traumene som familien opplevde i kraft av at Ernst Glaser var jøde.

Om det uvanlige – i at eleven skriver biografien til læremesteren – sier Marion Hestholm at det å oppleve Glasers kunstneriske etos da hun var elev ved Norges musikkhøgskole var «utrolig inspirerende».

(©NTB)