Menu
Medarbeidere i Leger Uten Grenser (MSF) i New York demonstrerer mot Gaza-krigen. Organisasjonen mener at FNs sikkerhetsråds manglende evne til å jobbe fram en stans i krigshandlingene på Gazastripen gjør dem medskyldige til blodbadet der. Foto: Sara Kerens / AP Images for Doctors Without Borders / Médecins Sans Frontières (MSF) / NTB

Leger Uten Grenser: Handlingslammet sikkerhetsråd er medskyldig i Gazas blodbad

Sikkerhetsrådets manglende handling og veto fra medlemslandene, særlig USA, har gjort dem medskyldige i Gaza-krigen, sier Leger Uten Grenser (MSF).

Av NTB | 08.12.2023 21:39:54

Politikk: – Til nå har handlingslammelsen i FNs sikkerhetsråd og vetoer fra medlemsland, særlig USA, gjort dem medskyldige i den pågående massakren; denne handlingslammelsen har åpnet for massedrap av menn, kvinner og barn, heter det i en uttalelse fra Leger Uten Grenser.

Mens FNs sikkerhetsråd møttes om Gaza fredag, skrev MSF at rådet må «kreve en umiddelbar og varig våpenhvile, slutt på blokaden og sikre uhindret tilgang for nødhjelp til hele Gazastripen».

– Israels vilkårlige angrep, totale blokade, hindring av tilgang til helsehjelp og tvungen forflytning har gjort livene til over to millioner mennesker uutholdelig, skriver MSF.

Den nøytrale og uavhengige hjelpeorganisasjonen sier at deres medisinske team på Gazastripen i «åtte uker har vært vitne til og behandlet konsekvensene av de systematiske overgrepene og grusomhetene».

Siden våpenhvilen ble brutt for en uke siden, har det MSF beskriver som vilkårlige angrep og tvangsflytting av sivile, eskalert kraftig.

Han slo fast at sivile ikke blir beskyttet på Gazastripen, og at det ikke finnes noen trygge steder for dem der.

– Mer enn 17.000 palestinere skal ha blitt drept siden starten av Israels militæroperasjoner. Blant dem er over 4000 kvinner og 7000 barn. Titusenvis sies å være skadd, og mange er savnet, antakelig begravet i ruinene, la han til.

Guterres påpekte at sykehus er blitt rammet av bomberegnet, at det er kritiske mangler på medisin, blod, mat og vann og at det også er knapt med drivstoff til å drive de 14 av Gazas 36 sykehus som fortsatt er i drift.

Han ba Sikkerhetsrådet jobbe for en humanitær våpenhvile.

– Gazas folk ser ned i avgrunnen. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt de kan for å gjøre slutt på lidelsen deres, sa han.

De forente arabiske emirater hadde i forkant av fredagens møte lagt fram et resolusjonsutkast som tok til orde for en umiddelbar våpenhvile, men USAs viseambassadør til FN gjorde det tidlig klart at heller ikke dette forslaget ville gå noen vei.

– Selv om USA tydelig støtter opp om en varig fred, der både israelere og palestinere kan leve i fred og sikkerhet, støtter vi ikke oppfordringene om en umiddelbar våpenhvile, sa Robert Wood.

– Dette vil kun så frøene til den neste krigen, fordi Hamas ikke har noe ønske om varig fred slik at det kan bli en tostatsløsning, la han til.

Utkastet ble imidlertid endret, og det het deretter at både «de palestinske og israelske sivilbefolkningene må beskyttes i tråd med humanitær folkerett». I tillegg ble det lagt inn et krav om «umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle gisler».

Sikkerhetsrådet har møttes en rekke ganger siden 7. oktober for å diskutere Gaza. Først 15. november vedtok rådet en resolusjon som oppfordret til «utvidede humanitære pauser» i kampene. Vetomaktene USA, Storbritannia og Russland unnlot alle å stemme.

Over 100 israelske gisler og over 200 palestinske fanger ble sluppet fri. Siden har Israel trappet opp luftangrepene og utvidet bakkeoffensiven sørover.

FNs sikkerhetsråd møttes etter en sjelden innkalling fra generalsekretær António Guterres.

Vetomakten USA, som er Israels nærmeste allierte, har stått i veien for flere forsøk i Sikkerhetsrådet på å enes om et våpenhvileforslag.

Ifølge Reuters foreslo amerikanerne flere endringer i utkastet, blant annet en fordømmelse av Hamas’ angrep, men dette fikk ikke gjennomslag.

Både Israel og USA mener en våpenhvile bare vil gagne Hamas. USA har i stedet tatt til orde for pauser i kamphandlingene for å beskytte sivile og tilrettelegge for løslatelse av gisler. En slik midlertidig våpenhvile ble innført for fire dager fra 24. november etter mekling fra Qatar. Våpenhvilen ble forlenget i tre dager, men brøt sammen 30. november.

(©NTB)

Flere nyheter: