Legendene i Little Feat klare for Notodden: – Mye energi, ikke bare nostalgi

Kuriosa og kjendiser: – Han er musiker, han også. Og økonom, sier Payne. Selv skal han imidlertid ikke skrive krim, men skildre noe annet spennende: Alle menneskene han har møtt gjennom over et halvt århundre midt i musikkbransjen, mange av dem del av musikkhistorien.

– Men det er i grunnen jeg også, konstaterer den norgesaktuelle bandlederen og påpeker bare fakta. For Little Feat er bandet bak en rekke ikoniske låter som «Dixie Chicken», «Willin», «Spanish Moon», «Fat Man in the Bathtub», «Rock and Roll Doctor», og bygget seg opp rene kultfølget på 60- og 70-tallet med sin karakteristiske blanding av amerikanske musikksjangre.

De siste årene har Little Feat kommet sterkt tilbake. Denne uken turnerer legendebandet i Europa for første gang på tolv år og spiller på Notodden Blues Festival lørdag 2. august.

– Jeg noterte hvem jeg jobbet med, og hvorfor. Jeg har problemer med å huske folks navn. Jeg kunne jobbe med Bonnie Raitt om ettermiddagen, sammen med Rod Stewart eller James Taylor, hvem det enn var, på andre tider. I 1983 jobbet jeg for eksempel med Stevie Nicks, Jackson Browne, Vince Taylor og Linda Ronstadt på ett år.

Mange har sagt til Bill Payne opp gjennom årene at han burde fortelle historien sin, fordi han gjorde så mye forskjellig. Til slutt, for et par år siden begynte han. Nå er han oppe i 120.000 ord, anslår han, og skal levere manus i mars. Tittelen er klar: «Carnival Ghosts».

– Hva den handler om? Det er en memoarbok om livet mitt og dem jeg har møtt, for musikk er vanskelig å skrive om.

– Jeg tenkte på hvordan jeg i 1966 gikk for å høre Yardbirds da Jeff Beck var ute av bandet Men de hadde Jimmy Page, og konserten var strålende på sin egen måte, sier Payne. Som også påpeker at selv om han strengt tatt er eneste originalmedlem, så kom både Sam Clayton og bassist Kenny Gradney med allerede i 1972 og var med på å spille inn «Dixie Chicken»-platen.

– Jeg møtte Fred Tackett samtidig som jeg møtte Lowell, så selv om han kom med i 1987, har han vært der hele tiden. De nye i bandet, Scott Sharrard (Gregg Allmann) og Tony Leone, kom med i 2019–2020 og er med på å holde ting friske. De er fantastiske musikere. Det er bandets arv som binder det hele sammen, både det gamle materialet og de nye platene som vi har gitt ut.

– Det er et veldig eklektisk utvalg av sanger, slik vi alltid har budt på. Når du hører det første sporet, «Four Days of Heaven, Three Days of Earth», som jeg skrev med Scott og Tony, tenker du «herregud, det høres ut som Little Feat», med blåserne, med denne langsomme, løpende rytmen, sier Bill Payne begeistret.

Han vil at musikken skal være like viktig som vokalen og tekstene, og sier at det folk kommer til å høre når de hører dagens Little Feat, er «mye energi». Payne lover gjenhør med både gamle godlåter så vel som det nye materialet når de trår til på bluesfestivalen lørdag.

– Jeg elsker de gamle sangene også. Folk spør meg hvordan vi klarer å holde «Dixie Chicken» så frisk. Da svarer jeg: «Hva gjør du når du synger «Happy Birthday» til noen? Du synger den fra hjertet, og det gjør vi også. Vi er ikke som Bob Dylan, siden vi sørger for at sangene våre er gjenkjennelige. Samtidig endrer vi på måten vi jammer på i en låt. Det gjør det interessant for oss å spille – og for folk å lytte til.

– Jeg har kost meg hver gang jeg har spilt i Norge!

Og det har han og Little Feat gjort atskillige ganger. På spørsmål om hvorfor publikum så vel som arrangører søker slike legendeband som Little Feat tilhører, svarer musikkveteranen:

– Jeg tror at det finnes en plass i folks hjerter for ting som er komfortable for dem, som bringer fram minner. Men du må ikke bare gi dem det de husker. Nostalgi tar deg bare et stykke på veien. Du må spille på en måte som trekker dem inn.

Keyboardisten Payne startet bandet i 1969 sammen med multiinstrumentalisten og sangeren Lowell George, som kom fra Frank Zappas legendariske band Mothers of Invention. Gjennom alle årene, fra 60-tallet og til i dag, tok Payne notater. For han var også en mye brukt sessionmusiker og samarbeidspartner. Alt kom ned i små notisbøker, som han gjemte på.

Han er godt forberedt på det nærmest obligatoriske spørsmålet: At i løpet av tiårene årene har flere sentrale bandmedlemmer gått bort, og at han strengt tatt er det eneste originalmedlemmet igjen. At bandet «ikke er som i gamle dager». Han er klar i talen på hva som inspirerte Little Feat til bandets første gjenforening i1987 – etter at Lowell George døde bare 34 år gammel i 1979.

For det kom to album tett på: I fjor «Sam’s Place», med perkusjonisten Clayton på vokal, som innbrakte Little Feat en sjelden Grammy-nominasjonen. Nå i mai i år kom den kritikerroste «Strike Up The Band», deres 18. studioskive – og den første med nytt originalmateriale på 10 år, skrevet av både bandets nye medlemmer og veteranene.

Bill Payne gleder seg til å spille i Norge igjen, selv om det er en omstendelig reise fra Montana, der han bor. Han forklarer det lange fraværet fra Europa med at det er dyrt å frakte hele gjengen hit og at arrangørene trengte noe som aktualiserte dem – slik det nå har skjedd med «Strike Up the Band».

(©NTB)