Langrennsstjerne etter tøff motgang: – Jeg måtte google «deprimert»

Sport: Men i den siste tiden er det blitt bedre, og nylig fikk hun fornyet tillit da kommende sesongs langrennslandslag ble presentert i Oslo.

– Det går bra. Jeg føler at det går bedre og bedre, sa Weng til NTB etter at uttaket formelt var unnagjort.

28-åringen fra Nes i Akershus slo for alvor igjennom da hun vant den sammenlagte verdenscupen i langrenn i sesongen 2022/2023.

Sesongen derpå ble langt tyngre, og sist sesong ble det bråstopp. Sesongen ble avsluttet etter sprinten på Lillehammer 7. desember. Alt etterpå ble droppet. Treningen måtte opphøre. Etter hvert ble det også slått fast at hun slet med både kyssesyke og streptokokker, og hun var aldri aktuell for VM i Trondheim.

– Hvordan er det å være skiløper uten å få lov til å gå på ski?

– Det har vært forferdelig kjedelig og rart. Jeg har bare måttet innse at jeg ikke har vært skiløper i vinter. Det var tøft i starten, men jeg har klart å finne på litt andre ting.

– Det er mange som spør hva jeg har gjort, men jeg klarer ikke å si så mye konkret. Jeg har vært litt på skolen, og jeg har truffet venner og sagt ja til så å si alt jeg ha fått tilbud om av sponsoroppdrag. Jeg har litt å gjøre hver uke.

– Klarer du å se på rennene på TV?

– Jeg har sett hvert eneste minutt av skirenn som har vært i vinter. Det klarer jeg ikke å unngå.

– Du er ikke blant dem som kan gå i bakken og bli deprimert?

– Nei, men jeg måtte google om jeg var deprimert rett etter jul der, men det var jeg ikke. Noen dager har selvsagt vært tunge, men jevnt over har jeg klart å finne på ting som har gitt meg glede. Jeg måtte bare bestemme meg for at jeg ikke skulle grave meg ned.

– Og det må jo gå over på et eller annet tidspunkt?

– Ja. Det har jeg også tenkt. Det skal bli vanvittig deilig å gå et ordentlig skirenn igjen. Når den dagen kommer er alt verdt det, sier Udnes Weng.

Hun forteller at hun er tilbake i trening, og at det sakte, men sikkert blir mer og mer. Hun kan fortsatt ikke kan trene hardt. Det må vente.

I den nevnte sprintprologen ble det 35.-plass, og hun ble tatt igjen av Sveriges Jonna Sundling. Da var alt bekmørkt, konstaterte hun i intervjuer.

– Det er vel ikke slik at du mister alt på noen måneder ute av det?

– Nei, men jeg er spent på om jeg får på meg bunaden om to uker etter nesten et halvt år uten trening.

– Hvor trygg er du på at du kan komme tilbake?

– Jeg ser ikke noe annet alternativ enn at jeg skal klare å komme meg tilbake. Det skal jeg. Men jeg vet at det er en jobb som skal gjøres. Det gjelder å være tålmodig. Jeg føler at jeg er i en god alder, og jeg vil helst få ut noe mens jeg er i den alderen.

– Hva har du gjort da?

– Jeg har ikke presset meg siden sprintprologen på Lillehammer i desember. Det er en stund siden. Jeg er ikke så stresset på det harde. Det er viktigere å samle seg opp grunntrening og bygge opp en sterk base.

(©NTB)