Landbruksorganisasjonene: – Staten legger opp til at inntektsgapet øker igjen

Arbeidsliv: Jordbrukets krav var en ramme på 2 milliarder kroner, derav 1,65 milliarder i budsjettmidler og 288 millioner kroner i økte målpriser.

– Dette er en politisk vending i gal retning. Når staten bevisst legger opp til at bønder igjen skal sakke akterut økonomisk, rammer det hele samfunnsoppdraget vårt, sier Gimming i en uttalelse.

Han peker på at tilbudet ikke møter jordbrukets ambisjoner om økt matproduksjon og styrket selvforsyning.

– I praksis velter regjeringen risikoen over på bonden. Det er en forunderlig tanke at økt økonomisk usikkerhet skal styrke norsk matproduksjon, sier han.

Bondelagslederen understreker viktigheten av å prioritere produksjoner basert på norske ressurser, spesielt sau og ammeku. Han etterlyser bedre velferdsordninger for bønder og slår fast at det nå er stor avstand mellom partene i forhandlingene.

Det er historisk stor avstand mellom jordbruket og staten i årets jordbruksforhandlinger. Med en ramme på 805 millioner kroner legger opp statens tilbud opp til en økning i inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppa, heter det i en uttalelse.

– Alle skal ned, sier han og viser til at tilbudet legger opp til en økning i inntektsgapet på 8700 kroner per årsverk.

– Med dette tilbudet viser staten at de ikke legger kraft bak å nå målene i Stortingsmelding 11 og Stortingets vedtak om 50 prosent selvforsyning innen 2030. Det legges rett og slett opp til en selvforsyningsbløff, sier Solberg.

Han sier at gapet er det samme mellom staten og jordbruket som i 2021, der det ikke engang ble forhandlinger.

– Vi hadde ikke forventet at staten ville opprette et gap. Det skaper en meget vanskelig situasjon.

– Statens tilbud er et svik mot selvforsyningen. I stedet for reelle tiltak for å øke selvforsyningen, får vi mer av politikken som stenger ned et gårdsbruk i Norge hver eneste dag, sier Erfjord i en kommentar til NTB.

Hun understreker at dette svekker både norsk matsikkerhet og matsuvereniteten til land i det globale sør.

Spire-lederen mener staten avviser grunnleggende krav om velferdsordninger for bønder.

– Syke- og fødselspermisjonsordninger for jordbruket er grovt urettferdige. Vi krever at staten lytter til jordbruket og fjerner samordningen, avslutter Erfjord.

Gimming uttrykker bekymring for at staten undervurderer bøndenes kostnader for 2026, spesielt når det gjelder mineralgjødsel.

Også leder Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag reagerer på den store avstanden mellom krav og tilbud.

Miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire retter også skarp kritikk mot statens tilbud i jordbruksforhandlingene. Påtroppende leder Thea Birgitte Erfjord hevder at tilbudet svikter norsk selvforsyning og matsikkerhet.

(©NTB)