Kritiske spørsmål om Trump-toll i høyesterett

Kriminalitet og rettsvesen: Dommerne skal vurdere om president Donald Trump har loven på sin side når han innfører – eller truer med å innføre – til dels skyhøye tollsatser for varer fra en rekke land.

Det som skal behandles helt spesifikt er en anke over en kjennelse fra 29. august. En føderal domstol slo da fast at presidentens omdiskuterte bruk av unntaksloven International Emergency Economic Powers Act (IEEPA) fra 1977 for å innføre nye tollsatser er ulovlig. Det var demonstranter utenfor rettsbygningen i forkant av rettsmøtet onsdag morgen lokal tid.

– Metoden er innføring av skatt på amerikanere, og det har alltid vært en sentral fullmakt Kongressen har, sa justitiarius John Roberts, som i sin tid ble utnevnt av George W. Bush, i onsdagens rettsmøte.

Trump har lagt kraftig press på høyesterett, som består av seks konservative og tre liberale dommere. Presidenten har gjort økte tollsatser mot stort sett hele verden til kjernetiltaket i sin økonomiske politikk og utenrikspolitikk.

– Jeg vil spørre deg om en uvanlig trussel vi ikke har snakket om ennå, den gjensidige tollen. Mener du at hvert eneste land må ilegges toll på grunn av trusler mot forsvaret og industrien? Jeg mener Spania, Frankrike, spurte Barrett, henvendt til regjeringsadvokat D. John Sauer, som fører saken for Trump-administrasjonen.

– Jeg kan forstå det for enkelte land, men forklar hvorfor så mange land måtte utsettes for gjensidige tollsatser, fortsatte dommeren.

Gjensidige tollsatser er betegnelsen Trump og hans folk har brukt på de omfattende tollsatsene som i våres ble beregnet for nesten alle land i verden og som fremsto som et regnstykke som skulle nøytralisere handelsunderskuddet i varehandelen med andre lande.

Det er uklart når retten vil komme med en avgjørelse, og amerikanske medier har sagt at det kan ta uker og måneder.

USAs høyesterett bruker vanligvis mange måneder på å behandle ferdig rettssaker og utstede kjennelser, men administrasjonen har bedt om hastebehandling i denne saken.

Loven gir i utgangspunktet presidenten rett til å gripe inn ved nasjonale økonomiske kriser, men den lavere domstolen vurderte at det innebar en overskridelse av hans myndighet. Det amerikanske justisdepartementet anket saken til høyesterett.

Amy Coney Barrett og Neil Gorsuch, som begge er utnevnt av Trump, var spesielt kritiske til argumentene fra regjeringen. De stilte spørsmål ved hvorfor nesten alle USAs handelspartnere ble klassifisert som trusler mot rikets sikkerhet.

Gorsuch advarte på sin side mot en ensidig dreining av makt i presidentens favør og vekk fra Kongressen. Han påpekte at grunnloven gir sistnevnte myndighet til å kreve in skatter og toll.

(©NTB)