Krigsofre i Sierra Leone blir stolte jordbruksarbeidere

Økonomi og næringsliv: Det tok en hel uke før Makieu fikk helsehjelp etter at han ble skutt av opprørere. I 2002 måtte han amputere beinet, og i dag, over 20 år senere, opplever han fortsatt å bli diskriminert.

– Ingen bryr seg som deg i Sierra Leone når du har amputert, sier 45-åringen.

Som bonde har han det langt bedre, selv om jobben også byr på utfordringer.

– De glemte at jeg bare hadde ett bein, ler han etter å ha falt mens han balanserte på krykken. Han skulle plukke opp et bambusstrå han akkurat hadde skåret ned. Problemet var at arbeidskameratene hans dro i den andre enden, dermed gikk han rett i bakken.

– Vi faller, og vi reiser oss, fastslår Makieu, som lærer opp andre funksjonshemmede som ønsker å skaffe seg et levebrød i jordbruket.

Borgerkrigen i Sierra Leone varte fra 1991 til 2002 og førte til at rundt 28.000 mennesker måtte amputere enten bein eller armer.

Også i dag er det mange som må amputere, ikke minst som følge av motorsykkelulykker, manglende helsetilbud og for sen behandling.

Myndighetene har ikke laget noen statistikk, men FN anslår at det finnes rundt 500.000 funksjonshemmede i det vestafrikanske landet, som har nærmere 9 millioner innbyggere.

Etter at Makieu måtte amputere beinet, bodde han i et lite rom med en venn i hovedstaden Freetown. Han var avhengig av vennen både når det gjaldt mat, penger og husvære.

I en leir for internt fordrevne med amputasjoner møtte han Mambud Samai, pastoren som startet «Jordbruk på krykker».

– Mange blir avvist av familiene og lokalsamfunnene sine. De tror ikke at noen er glade i dem, sier Samai, som følte seg kallet til å hjelpe etter å ha vært flyktning i Guinea under borgerkrigen.

Først organiserte Samai fotballkamper på stranden for amputerte i Freetown. Det ga mange større selvtillit. Da FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon kom på besøk, sørget han for at FN ga penger slik at det kunne etableres et eget fotballanlegg for personer med amputasjoner utenfor hovedstaden.

Prosjektets navn gjenspeiler at det i Sierra Leone er mye vanligere å bruke krykker enn proteser. Utenlandske givere delte ut proteser etter borgerkrigen, men mange opplevde at de passet dårlig og førte til sår. I tillegg er landets eneste proteseklinikk for dyr for de fleste.

Makieu var i 2022 en av de første som fikk opplæring i regi av «Jordbruk på krykker». Her lærte han hvordan han kunne bruke gårdsavfall til organisk gjødsel og bambusstokker til gjerder. I fjor startet han en liten jordbruksbedrift sammen med kona Zanib, som også har amputert et bein. De møttes under opplæringen og har nå et barn sammen. Makieu sier han ønsker å inspirere andre.

– Min drøm er å lære folk om livet. Det handler om å endre tankegang, sier han.

– Vi er skapt for fellesskap, ikke for å være alene. Når vi kommer tilbake, er vi ikke som da vi kom. Vi drar hjem for å tjene lokalsamfunnet vårt som ledere på landsbygda, sier Samai.

Makieu skyter inn at han nå kan forsørge seg selv ved å jobbe med jordbruk, og at han møtte kona si gjennom prosjektet. Men de aller fleste med amputasjoner i Sierra Leone har ikke slik støtte.

Alimany Kani (30) bor i en leir for amputerte som er bygd av norske Flyktninghjelpen. Han mistet beinet da han ble skuddskadet som baby. Den samme kulen drepte faren hans. Selv om han har en mastergrad i sosialt arbeid, finner han ingen jobb.

– Selv om du har kvalifikasjoner, vil en funksjonsfrisk med mindre utdanning alltid få jobben, sier han.

Sierra Leones nasjonale kommisjon for funksjonshemmede mener at det er blitt mindre diskriminering etter at det kom en ny lov i 2011 som skulle gi alle like muligheter og gjøre diskriminering straffbart.

I 2009 anbefalte Sierra Leones sannhets- og forsoningskommisjon at amputerte skulle få uføretrygd, tilgang til helsetjenester, bolig og utdanning. Men mange av disse løftene er ikke oppfylt, heller ikke for Kani. Kun 1300 av 32.000 har mottatt full erstatning. Det skyldes mangel på ressurser, ifølge FNs internasjonale organisasjon for migrasjon (IOM).

– Regjeringen holder ikke løftene sine. Det er umenneskelig, sier Kani.

Verken Sierra Leones helsedepartement, presidentens kontor eller det nasjonale kontoret som administrerer erstatningsprogrammet, har svart på spørsmålene til nyhetsbyrået AP.

Regjeringen har riktignok investert over 600 millioner dollar i jordbruk, men flere mener at dette stort sett kommer store gårder til gode, ikke småbønder, som de som får opplæring via «Jordbruk på krykker».

To slike småbønder er fetterne Amara og Moustapha Jalloh, 19 og 21 år gamle.

Begge kunne nylig høste inn avlinger med både ris og kassava. Moustapha, som ble født uten et bein, sier at han nå har råd til å betale for dataopplæring. Drømmen er å bli landbruksingeniør.

– Enhver solskinnshistorie må ha vonde erfaringer, sier han.

Målet er å gi personer med amputasjoner selvtillit og uavhengighet slik at de kan starte opp sin egen jordbruksbedrift.

Livet som funksjonshemmet i et land som ligger nesten på bunnen av FNs utviklingsindeks, er ikke lett. Mange av de som måtte amputere under krigen, blir fortsatt diskriminert. De fungerer som en skamfull påminnelse om krigen, og mange bor på gaten og må tigge for å overleve.

Men Samai kom fram til at fotball ikke var nok. Med sin bakgrunn som bonde mente han at jordbruk er veien til selvstendighet, og i 2020 etablerte han en gård der funksjonshemmede skulle lære å drive landbruk og bli ledere på landsbygda.

Dagen starter gjerne med at alle samler seg i en sirkel for å synge sammen.

Men Kani var sterkt uenig i loven og ville i stedet at regjeringen skulle gi erstatning til de som ble skadet under borgerkrigen.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Pasture for Life fullfinansierer nå «Jordbruk på krykker», men ifølge Samai trengs det offentlig støtte for å kunne utvide.

(©NTB)