KrF i fritt fall før landsmøte

Politikk: Tradisjonelle saker som familie, skole og eldreomsorg, men også kjernekraft, strømkrise og grunnrente er blant de mange temaene som skal diskuteres når KrF samler seg til landsmøte på Hamar i helgen. Før landsmøtets redaksjonskomité hadde gått løs på sin krevende jobb, var det kommet inn over 60 ulike forslag til resolusjoner fra ulike grupper i KrF.

Men selv om verdier er viktig for landets største kristendemokratiske parti, vil trolig partiets oppslutningskrise bli et tema for delegatene til årets landsmøte.

KrF starter landsmøtet med en blytung stortingsmåling fra Norstat og Vårt Land/Dagbladet som bakteppe, som viser at stadig færre velgere vil stemme på partiet. Med bare 2,8 prosents oppslutning ville KrF, som før forrige valg hadde hele sju representanter på Stortinget, bare sitte igjen med to.

I en tilsvarende måling i VG onsdag er oppslutningen noe høyere, men også der oppgir bare 3,2 prosent av de spurte at de vil stemme KrF ved et kommunevalg. For et stortingsvalg svarte 3,9 prosent av de spurte i målingen at de ville stemme KrF, noe som er svakt opp fra andre målinger.

Partileder Olaug Bollestad tar ikke enkeltmålingene til seg. Hun viser heller til at partiet sammenlagt har begynt å klatre så vidt oppover siden bunnoteringene i desember og januar.

– Jeg er veldig motivert til å lede KrF-laget og har stor tro på at oppslutningen kommer til å stige. De siste månedene har vi hatt mange gode målinger, og det er inspirerende, skriver Bollestad til NTB.

Det er 22 kommuner færre enn ved forrige kommunevalg, og KrF er klart det politiske partiet som er mest i tilbakegang. Det betyr at det i 154 norske kommuner ikke vil være egne lister fra KrF i stemmeboksen når kommunevalget holdes 11. september.

KrF-lederen lar seg imidlertid ikke tynge av dette heller, men viser til at målet partiet hadde satt seg på forhånd om å stille lister i de 50 største kommunene, er nådd.

– KrF har nådd målet vi satte oss om lister til kommunevalget, og 85 prosent av befolkningen vil ha en KrF-liste å stemme på til valget. Det er vi veldig fornøyde med. Men KrF hører til over sperregrensa, og det er klart vi har høyere ambisjoner enn der vi er nå, sier Bollestad.

Valgforsker Jonas Stein ved Universitetet i Tromsø sier Kristelig Folkeparti deler skjebne med flere andre søsterpartier rundt i Europa.

– De har rett og slett Ikke mange nok velgere, og de sliter med å nå nye velgergrupper. Det er veldig få land som har et eget kristendemokratisk parti som er betydelig lenger. Utfordringen er at det ikke er mange nok i et sekulært samfunn som har religion som sak, sier Stein.

Valgforskeren sier KrF har vært reddet av enkeltsaker som har tiltrukket seg velgere opp gjennom årene. Det har vært kontantstøtten og abortsaken, men bortsett fra det har det ikke vært noen bred, varig oppslutning om partiet.

– På møterommet vårt på Stortinget henger det en plakat hvor det står at man verken trenger å pugge salmevers, synge i kor eller være kristen for å stemme KrF. Jeg tror mange er mye mer enig med KrF enn de tror. Det skal vi vise dem, kommenterer Bollestad om hvordan partiet kan snu seg mot nye velgergrupper.

Den største saken for de 160 delegatene som i helgen skal samles på Hamar, blir kanskje kampen om den ene nestlederplassen i partiledelsen. Mens valgkomiteen har innstilt Ida Lindtveit Røse fra Viken som kandidat som andre nestleder, har Jorunn Gleditsch Lossius fra Agder bekreftet at hun vil stille som utfordrer under landsmøtet.

Lossius oppfattes som en mer konservativ stemme i verdispørsmål som abort, enn nestlederrival Røse, men hun avviste at det var grunnen til at hun stiller som opponent til valgkomiteens forslag.

Målingene, som er de dårligste partiet har hatt siden valget i 2021, parkerer KrF solid under sperregrensen på 4 prosent, viser en oversikt fra Poll of polls.

Oppslutningen er heller ikke spesielt lystig med tanke på det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Da fristen for å melde inn lister gikk ut 31. mars, stilte KrF lister i 202 kommuner og sju felleslister til høstens lokalvalg.

Ifølge gjennomsnittsmålingene som Poll of polls utarbeider, må en helt tilbake til sommeren 2018 for å se en varig stabil oppslutning om KrF som lå på eller over sperregrensa på 4 prosent.

Den fallende oppslutningen gir seg også utslag i medlemsantallet. KrF var i mange år det partiet med absolutt flest medlemmer. I 2017 var medlemstallet oppe i nesten 26.000, men i årene etter har det falt kraftig. Fra 2021 til utgangen av 2022 mistet partiet ytterligere 1.789 medlemmer og ligger nå på et medlemstall på 15.624.

(©NTB)