reklame for Haugesund Hudpleieklinikk
Menu
2024 ble et år på det jevne for Høyesterett – med unntak av én ting: antall overgrepssaker økte kraftig. Det ble klart da høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie la fram domstolens årsmelding mandag. Foto: Heiko Junge / NTB

Kraftig økning i antall overgrepssaker i Høyesterett

Hver tredje straffesak som ble behandlet av Høyesterett i fjor, omfattet seksuallovbrudd. Sakstypen har hatt en voldsom økning de siste årene.

Av NTB | 13.01.2025 12:02:23

Kriminalitet og rettsvesen: I fjor var tolv av 37 straffesaker til muntlig behandling, saker som omfattet seksuallovbrudd. I 2023 behandlet Høyesterett seks slike saker. Året før var antallet nede i tre.

I løpet av de tre siste årene har det altså vært en firedobling i antall seksuallovbruddssaker.

– Når vi ser på disse sakene, så lurer vi på hvorfor vi får så mange av dem i år. Vi har ikke godt svar på det, sa høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie da hun la fram domstolens årsmelding for 2024 mandag.

Hun understreket at det er for tidlig å si om økningen i år er et engangstilfelle eller et utviklingstrekk.

– Og så er nok seksuallovbrudd et saksområde hvor man har en generell diskusjon om hvor grensene skal gå og hvor de bør gå, poengterte hun og viste til Høyesteretts rolle i å fastsette normalstraffenivået for ulike lovbrudd.

Allerede i løpet av de første dagene av de nye året har Høyesterett behandlet en sak om straff for svært mange voldtekter av egen datter.

Ankeutvalget har også sluppet gjennom en sak hvor spørsmålet er om man kan straffes for medvirkning hvis man har oppfordret mindreårige til å ha seksuell omgang med hverandre.

* Domstolen fikk inn 2135 saker og avgjorde 101 saker i løpet av året.

* 37 saker straffesaker i muntlig behandling.

* 42 sivile saker i muntlig behandling.

* 2 sivile saker gikk for storkammer: Striden om eiendomsretten til Karasjok og lovligheten rundt praktisering av nakenvisitasjoner av innsatte i fengslene.

* Resten av sakene tok ankeutvalget stilling til.

Fortsatt er det bare spørsmålet om virksomheten på tre olje- og gassfelt på norsk sokkel skal stanses i påvente av en rettslig avgjørelse i hovedsaken som skal behandles.

Lagmannsretten kom til at den ikke hadde myndighet til å overprøve politiske beslutninger om petroleumsvirksomheten som ledd i håndteringen av klimakrisen, og ville ikke ta stilling til spørsmålet av demokratihensyn.

Nå blir det opp til Høyesterett å avklare domstolenes anledning til å gripe inn.

Øie peker imidlertid på at det har vært en generell økning antall seksuallovbrudd de siste ti årene, samt ny teknologi og samfunnsendringer som mulige grunner til at slike saker var overrepresentert i saksmengden i fjor.

Saksmengden for Høyesterett var på et nokså normalt nivå i fjor.

Domstolsleder Øie framhevet blant annet klimasøksmålet som en sak det trolig knytter seg både spenning og interesse til i år.

(©NTB)

Flere nyheter: