Kongen hyllet henrettede motstandsmenn: De ga alt for Norge

Krig og konflikter: Trandumskogen er et nasjonalt, fredet minnesmerke og er stedet på norsk jord hvor flest nordmenn har blitt henrettet: 173 nordmenn.

Torsdag ble det holdt en markering på stedet, 80 år etter frigjøringen av Norge. Kongen deltok og i talen sin trakk han fram to av nordmennene som ble drept her: 19 år gamle Ragnar Fredriksen og 20 år gamle Erling Karlsen.

– De var venner. Erling ble beskrevet som den stille og grublende av dem. Ragnar den muntre og livlige. I arkivene står det at Erling var fiskeriarbeider og Ragnar kontorist. De ble motstandsmenn, sa kongen.

I august 1942 ble de arrestert av tyskerne for å ha planlagt sabotasje mot Wehrmacht. Sommeren etter ble de henrettet på Trandum.

– Navnene deres står skrevet inn på to av gravstøttene bak muren her. De vil for alltid bare være 19 og 20 år gamle, sa kongen.

– Jeg er den tredje norske kongen som har tatt valgspråket «Alt for Norge». Det betyr i ytterste konsekvens å ofre alt – også livet – for Norges frihet og selvstendighet.

Han viste til at Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen var to av de mange nordmenn som ga livene sine for et fritt og selvstendig Norge:

– Vi skylder dem alle en stor takk. De ga alt for Norge.

– Krigen fortsatte å kaste lange skygger innover livene til uskyldige mennesker: Jøder, skeive, romer. Barn av NS-medlemmer. Barn med norsk mor og tysk far. Etterlatte som hadde mistet sine kjære.

Mange hadde mistet så mye, og for enkelte tok krigen aldri slutt, påpekte kongen.

– Fortellingen om en krig er alltid kompleks. For å klare å gå videre sammen som folk er det i begynnelsen gjerne bare plass til én historie, én sannhet om helter og skurker.

På nøyaktig samme plass for 80 år siden sto fenrik Terje Rollem fra motstandsbevegelsen foran den tyske majoren Josef Nichterlein. De tyske okkupantene hadde tapt, krigen var over og kontrollen over Akershus festning skulle formelt skifte hender.

Statsminister Jonas Gahr Støre viet plass til dette i sin tale:

– Fotografiet, som ble knipset raskt og nærmest i skjul, ble et ikon. – Ikke minst fordi Rollem stilte i noe som lignet et typisk godt norsk turantrekk, nikkers og selbustrømper. Ingen uniform, ingen distinksjoner å se, sa Støre.

– De tyske offiserene ble tydelig fornærmet over dette. Og situasjonen var jo noe spent, for å si det sånn. Nordmenn var i fredsrus.

Det ble også utdelt en rekke medaljer til norske krigsveteraner, jagerfly fløy over festningen og det ble lagt ned krans ved Nasjonalmonumentet.

– Vi vil aldri får vite hva de tenkte om det de hadde vært med på. Men de må ha hatt en klar formening om en nødvendighet. At de måtte gjøre det de kunne for at Norge igjen skulle bli et fritt og selvstendig land. For at nordmenn igjen kunne leve frie liv. Og at det var verdt å risikere sitt eget liv for, sa kongen.

Men kongen minnet også om at selv om frigjøringsdagen ble en gledens dag for nordmenn, gjaldt ikke dette alle.

Tidligere på dagen ble det holdt en stor markering på Festningsplassen på Akershus festning.

(©NTB)