Kompromissløse serbere gjør Bosnias vei til EU lang og vanskelig

Politikk: Indre strid mellom folkegruppene har ført til ustabilitet i den skjøre statsdannelsen og den største politiske krisen siden 1995. Da undertegnet partene Dayton-avtalen, et dokument som skulle gjøre slutt på tre års krig mellom etniske samfunn.

Krisen som nå utvikler seg med full styrke, kan destabilisere hele Balkan og trenere Bosnia-Hercegovinas vei inn i det euroatlantiske samarbeidet. Dayton-avtalen opprettet to samfunn innenfor staten Bosnia-Hercegovina, en muslimsk-kroatisk føderasjon og en serbiskdominert enhet som fikk navnet Republika Srpska.

En svak sentralregjering og et presidentskap med tre medlemmer, en person fra hver av de store folkegruppene, skal holde det hele sammen.

USA har sagt at disse lovene undergraver Dayton-avtalen. Det er også kommet sterke reaksjoner fra den muslimsk-kroatiske føderasjonen, så vel som fra regjeringene i Paris, Roma og Berlin.

Den første av de omstridte lovene Dodik undertegnet, satte til side de bosniske serbernes etterlevelse av kjennelser som kommer fra Bosnia-Hercegovinas grunnlovsdomstol. Denne domstolen består av ni dommere, hvorav tre er anerkjente jurister utpekt av Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Fire er utpekt av den muslimsk-kroatiske føderasjonen, og de to siste kommer Republika Srpska.

Dodik krever at de tre internasjonale dommerne skal erstattes av personer fra Bosnia og nekter å etterkomme kjennelser fra grunnlovsdomstolen så lenge sammensetningen ikke blir endret.

Høyrepresentanten har også utøvende myndighet og kan innføre lover, samt sparke valgte personer. USAs utenriksminister Antony Blinken sier at loven som avviser høyrepresentantens arbeid, betyr at grunnloven i Bosnia-Hercegovina blir brutt og Dayton-avtalen undergravd. Den amerikanske ambassaden i Sarajevo betegner loven som et kalkulert angrep på Dayton-avtalen.

Schmidt, som har hatt stillingen siden 2021, har gått hardt ut mot de nye lovene og kritiserer bosnisk-serbiske myndigheter for å angripe grunnloven og for å true hele det juridiske og konstitusjonelle byggverket som Bosnia-Hercegovina hviler på, inkludert høyrepresentantens rolle.

Christian Schmidt har kunngjort sine mottiltak. Han sier at alle handlinger som bryter med grunnloven, vil blir behandlet som lovbrudd, og de som er ansvarlige, vil bli tiltalt. Disse grepene åpner for at Bosnias rettsvesen kan reise sak mot politikere som motsetter seg Schmidts bestemmelser og grunnlovens artikler. Straffen kan bli inntil fem års fengsel.

EU stiller spørsmål ved gyldigheten til vedtaket i Republika Srpska om å sette til side kjennelser fra grunnlovsdomstolen. En talskvinne for EUs diplomatiske virksomhet sier at parlamentet i den serbiskdominerte enheten ikke har myndighet til å fatte slike vedtak, og at det derfor er uten juridisk fundament.

– Det er et klart avvik fra de forventninger som følger av det å gi et land status som kandidat til EU-medlemskap, sier talskvinnen.

Lederen for de bosniske kroatene i Bosnia-Hercegovina, Dragan Covic, sier at en rekke reformer det er enighet med EU om, vil bli satt ut i livet i løpet av oktober. Dette gjelder blant annet en ny valglov og regler for grunnlovsdomstolen. Særlig valgloven har vært gjenstand for debatt i årevis.

De bosniske kroatene, den minste av de tre folkegruppene, mener seg underrepresentert med de nåværende reglene og vil sikre seg i den nye valgloven. De vil blant annet hindre at en kandidat fra én etnisk gruppe skal kunne velges av en annen. Kritikere mener at slike skott fører til ytterligere sementering av de etniske skillene.

Både den kroatiske utenriksministeren Gordan Grlic Radman og den slovenske utenriksministeren Tanja Fajon mente at Bosnia er på god vei, og at målet er å starte medlemskapsforhandlinger innen utgangen av 2023.

Radman understreket at det er i hans lands interesse å ha et funksjonelt og stabilt Bosnia som nabo. Fajon presiserte imidlertid at en stor del av EUs viktigste krav ennå ikke er innfridd.

Selv om nabolandene på Balkan kan være imøtekommende, er skepsisen atskillig større i EU-parlamentet. Tidligere i måneden ba parlamentet om sanksjoner mot Dodik, som allerede er på sanksjonslisten til USA og Storbritannia. Parlamentet ba også om sanksjoner mot andre ledere i Republika Srpska for deres oppviglerske vedtak.

– Mer enn 25 år siden krigens slutt opplever Bosnia stadige splittelser som drives fram av politiske eliter og utbryterforsøk av Republika Srpska. Slike handlinger bidrar bare til å gjøre hele landet mer ustabilt og er stikk i strid med det EU forventer. Slik oppførsel setter også overføring av EU-midler i fare, heter det i rapporten.

Det er kun Ungarn som stiller seg åpnet på Dodiks side. Landet motsetter seg alt snakk om sanksjoner. Under et folkemøte tidlig i juli i Banja Luka, Republika Srpskas største by, uttrykte den ungarske utenriksministeren Peter Szijjarto full støtte til den regionale lederen Dodik.

Presidenten i Republika Srpska, Milorad Dodik, er en nær alliert av Russland. Han har full kontroll over den serbiske befolkningen og har gjentatte ganger oppildnet til etnisk spenning. I de senere uker har Dodik undertegnet to kontroversielle lover som blir ansett for å ha stor politisk sprengkraft.

Den andre loven er minst like utfordrende. Den åpner for at Republika Srpska kan omgå eller overse beslutninger som er tatt av den såkalte høyrepresentanten for Bosnia-Hercegovina, tyskeren Christian Schmidt. Høyrepresentantens funksjon springer ut av Dayton-avtalen og går ut på å etterse at avtaleverket blir fulgt i praksis.

Dodik på sin side nekter å godta Schmidts autoritet og viser til at stillingen i 2021 mistet FNs støtte gjennom inngripen fra Russland og Kina. Dette har han nylig gjort klart i brevs form.

I forrige uke møttes representanter for Bosnia og EU-landene i Brussel for å vurdere framdriften i reformarbeidet. Dette var det første møtet siden landet fikk status som kandidat.

I en kritisk rapport som ble vedtatt med stort flertall, tar parlamentet kraftig avstand fra den oppildnende retorikken som blir brukt av lederskapet i Republika Srpska, og lovene som bare skaper sterkere skiller. EUs folkevalgte ber innstendig Bosnia-Hercegovina om å sette huset i orden før eventuelle medlemskapsforhandlinger.

(©NTB)