Kommunistpartiet har styrt Kina i 75 år – passerer kommuniststyret i Sovjetunionen

Politikk: Siden partiet kom til makten i 1949 har det vært gjennom en rekke tumulter. Nesten 30 år etter, i 1978, gjennomførte kommunistpartiet en drastisk endring i kursen som gjorde at landet ble forvandlet til den industrielle stormakten vi kjenner i dag, kun slått av USA.

75-årsdagen ble feiret med en flaggseremoni tirsdag, og mandag kveld var det en bankett for partitoppene.

– Veien videre kommer ikke til å være enkel. Det vil definitivt dukke opp hindringer, og vi kan til og med måtte stå imot kraftig sjø og høye bølger, advarte Kinas president Xi Jinping.

Nå er spørsmålet om kommuniststyret kommer til å overleve i 100 år. Partitopper jobber for å bygge et enda sterkere Kina innen 2049.

– Vi må være årvåkne i tider med fred, planlegge fremover og stole tett på hele partiet, hæren og folk fra alle etniske grupper over hele landet. Ingen vanskeligheter kan stoppe det kinesiske folket fra å gå videre, sa Xi i sin tale.

Mao Zedong viste seg å være mindre egnet til å lede et viltvoksende land enn han var til å lede en revolusjon. I 1956 inviterte han kritiske røster om hvordan landet burde bli drevet i Hundre blomster-kampanjen. Men Mao mislikte kritikken som etter hvert flommet inn, og flere av dem som kom med innspill, ble enten sendt i eksil til rurale strøk eller kastet i fengsel.

Ti år før sin død i 1976 styrket Mao sin posisjon som leder. Gjennom Kulturrevolusjonen oppfordret han unge kinesere til å stå opp mot kapitalistiske trekk.

Dette ledet til det komplette kaos hvor intellektuelle personer og lærere ble banket opp, ydmyket og i mange tilfeller drept.

Vestlige forhåpninger om at Kina en gang ville gå over i et demokratisk spor, som mange andre asiatiske land gjorde etter å ha opplevd økonomisk vekst, viste seg å være ønsketenkning.

Kinesiske partitopper har studert Sovjetunionens fall for å unngå et lignende utfall i Kina.

Nye utfordringer venter i årene som kommer. Med en aldrende befolkning og både geopolitiske og økonomiske ambisjoner som kan skape konflikter med både naboland og stormakten USA, kan det bli høye bølger som landets president forutså i sin tale.

Disputter om Taiwan og ubebodde øyer i Sør-Kinahavet kan komme til å prege landets utenrikspolitikk i årene som kommer.

Xi har sikret seg makten så lenge han selv vil, eller fram til sin egen død. Det har han gjort gjennom å fjerne tidsbegrensningene for hvor lenge en president kan sitte, samtidig som han har gitt seg selv mer makt over regjeringen og innad i partiet.

Kina tillater heller ikke frie valg, og kommunistpartiet kontrollerer mediene som informerer befolkningen på nesten 1,4 milliarder personer.

Kommunistpartiets styring i starten var ikke uten problemer.

I nyere tid har Kina motbevist at kommunisme og planøkonomi hører sammen. Kommunistpartiet har bevist at de kan ha et delvis fritt marked uten et demokratisk styresett.

(©NTB)