Knapt noen opposisjon mot Sisi i Egypts presidentvalg

Politikk: Ti år har gått siden forsvarssjef Abdel Fattah al-Sisi grep makten i et militærkupp. Siden har han på brutalt vis styrt Egypt til randen av konkurs.

Nå søker han en tredje periode som president.

Valgforberedelsene i den arabiske verdens mest folkerike land er massive i omfang. Nesten 10.000 valglokaler er satt opp, og over 15.000 valgfunksjonærer skal ta imot velgerne fra søndag til tirsdag neste uke.

Resultatet er ventet 18. desember.

Egypts rundt 110 millioner innbyggere kan likevel neppe vente seg et brakvalg for opposisjonen. I valgene i 2014 og 2018 fikk Sisi begge gangene rundt 97 prosent av stemmene.

Valgene ble kalt en farse av opposisjonen, og gjennomføringen fikk kritikk av utenlandske observatører.

Det siste året har verdien til egyptisk pund falt som en stein, og prisen på varer og tjenester har eksplodert. Inflasjonen har ligget på rundt 40 prosent de siste månedene.

Det hjelper heller ikke at så godt som alle varer importeres og kjøpes i dollar, og at privat sektor ligger med brukket rygg. Utenlandsgjelda er også mer enn tredoblet siden kuppet og utgjør nå over 93 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Ifølge en analyse fra nyhetsbyrået Bloomberg er Egypt nå det andre landet, etter Ukraina, med størst risiko for en gjeldskrise.

På toppen av dette presses Sisi og styresmaktene av Det internasjonale pengefondet (IMF), som i fjor godkjente et lån på 3 milliarder dollar til Egypt i bytte mot mindre offentlig inngripen i økonomien.

Tidligere i år var det håp om at dette valget kom til å bli tettere, men i oktober trakk Ahmed Tantawi, den mest prominente opposisjonskandidaten, seg. Han begrunnet det med at dusinvis av støttespillere hadde blitt arrestert, og at styresmaktene saboterte valgkampen hans.

Dermed gjenstår kun tre motkandidater, og ingen av disse er spesielt godt kjent. Alle har imidlertid gjort den pressede økonomien til sin fanesak.

En av dem, Hazem Omar fra det republikanske folkepartiet, har lovet at han vil fjerne moms helt om han blir president.

Omar er også den eneste opposisjonskandidaten som har fått stille i en TV-debatt under valgkampen. President Sisi stilte ikke selv, men sendte en valgkampmedarbeider.

60.000 regimekritikere, blant dem journalister, aktivister og menneskerettsforkjempere sitter i dag fengslet i Egypt, anklaget for «terrorisme», konstaterer Human Rights Watch.

Zahran har også sagt at han vil fjerne alle antidemokratiske lover.

Men alt dette er kun drømmer og tomme ord, ifølge den egyptiske journalisten Hossam el-Hamalawy. Han har vært aktivist og kritiker av Sisi og hans to forgjengere – Mohamed Mursi og Hosni Mubarak. De siste årene har han bodd i Tyskland.

– Sisi kommer utvilsomt til å vinne. Og det har ingenting med popularitet og økonomien å gjøre. Det kommer til å skje fordi han kontrollerer de utøvende statlige institusjonene, det fryktede sikkerhetsapparatet og allerede har eliminert enhver seriøs konkurrent, skriver han i en artikkel på nettstedet til tenketanken Arab Reform Initiative.

Meningsmålinger er ikke tillatt i Egypt, men misnøyen med Sisi har det siste året skutt i været, ifølge flere menneskerettighetsgrupper.

Presidentens forsøk på å kjøpe innbyggernes og omverdens gunst gjennom blant annet gigantiske infrastrukturprosjekter, finansiert med lån fra oljerike naboland, har fått dramatiske følger for økonomien.

I 2014 boikottet opposisjonen valget. Fire år senere kvittet Sisi seg med alle reelle motkandidater.

En annen kandidat, sosialdemokraten Farid Zahran, har lovet å løslate alle såkalte samvittighetsfanger.

(©NTB)