Menu
Offentlig ansatte demonstrerer foran Kongressen for å unngå nedstengning. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB

Klokken tikker mot nedstengning av det amerikanske statsapparatet

Klokken tikker faretruende mot fristen for enighet om en budsjettplan, hvis ikke stenger det amerikanske statsapparatet ned. Avstanden mellom partene er stor.

Av NTB | 30.09.2025 19:07:51

Arbeidsliv: Fristen utløper ved midnatt, lokal tid, natt til onsdag, og uten enighet mellom Republikanere og Demokrater blir det stans i lønnsutbetalingene til hundretusener av offentlig ansatte. Bare helt livsviktig arbeid vil fortsette.

Både president Donald Trump og visepresident J.D. Vance tror det blir en nedstenging, og Vance mener Demokratene må ta skylden dersom det blir stans i offentlige utbetalinger.

– Jeg tror det er den veien det går, fordi Demokratene ikke vil gjøre det rette. Jeg håper de endrer mening, men det gjenstår å se, sa Vance etter nok et ørkesløst møte mandag.

– Vi kommer trolig til å få en nedstenging. Ingenting er uunngåelig men jeg vil si det er sannsynlig, sa Trump tirsdag.

Trump-administrasjonen har bidratt til økt dramatikk rundt innspurten. Nå blir ulike statlige kontorer og byråer bedt om å vurdere oppsigelser, snarere enn den vanlige praksisen med å holde tilbake lønnsutbetalinger i påvente av enighet i kongressen.

– Nødvendigheten av å nå enighet er mer kritisk enn noen gang, sier føderasjonen av offentlig ansatte (AFGE). Lederen, Everett Kelley, bønnfaller partene om å nå en avtale. Han sier at amerikanske lønnsarbeidere ikke er forhandlingsbrikker.

Velferdsprogrammer og diverse offentlige støtteordninger blir ikke rammet, da disse er vedtatt i lovs form i kongressen og ikke trenger årlig fornyelse. Men den nasjonale parktjenesten (NPS), en stor arbeidsgiver i USA, vil merke konflikten.

Under en nedstengning i 2013 måtte NPS avvise millioner av besøkende til parker, monumenter og andre severdigheter rundt om i det store USA. Under en tilsvarende konflikt i 2018–2019 valgte Trump å holde parkene åpne.

Det var vært mange eksempler på konflikter som har vart i mer enn én arbeidsdag, blant dem den som pågikk i desember 2018 og januar 2019. Dette var under president Donald Trumps første periode i Det hvite hus, og nedstengningen varte i hele 35 arbeidsdager.

Dette er den foreløpig siste nedstengningen og den som har vart lengst i amerikansk historie.

Økonomer er uenige om hvilke skader en nedstengning vil påføre det amerikanske samfunnet. Men de fleste er enige om at det skaper uro i store deler av næringslivet. Veien tilbake til en funksjonerende regjering vil bli mer tornefull dersom det faktisk blir oppsigelser denne gang og ikke bare tilbakeholdte lønnsutbetalinger.

Nylig vedtok Representantenes hus en midlertidig finansieringsløsning fram til 21. november, men forslaget falt i Senatet. Republikanerne har flertall i begge kamrene, men i Senatet kreves det minst 60 av 100 stemmer, og de er dermed avhengig av å få med seg et knippe demokrater.

Det som normalt skjer ved slike korsveier, er at et stort antall arbeidstakere får beskjed om ikke å komme på jobben, bortsett fra dem i viktige stillinger som flygeledere og politi. De må jobbe, men får ingen lønn så lenge konflikten varer.

Det er uklart hvor lenge en nedstengning vil kunne vare. Det er ingen formelle regler som styrer framdriften i en slik strid blant de folkevalgte. Økonomer advarer mot en langvarig stengning og sier at presset vil bygge seg kraftig opp dersom konflikten løper ut over to uker, den normale lønnsperioden for mange arbeidstakere.

(©NTB)

Flere nyheter: